10. juni 1940 ble Axel Stang brått trukket inn i rikspolitikken ved at tyskerne lanserte ham som kandidat til det påtenkte Riksråd, som sjef for et nyopprettet departement for arbeidstjeneste og idrett. Hvor tyskerne fikk ideen fra, er aldri fastslått, men sannsynligvis var det direktør Fridtjof Heyerdahl, en nær venn av familien, som lanserte tanken for dem. Stang var ubeskrevet, men idealistisk. At han helt savnet politisk erfaring og heller ikke hadde noen form for høyere utdannelse (faren hadde ment at praktisk læring var nok), ble mer enn oppveid av at okkupasjonsmakten her sikret seg en «hvit» mann som innpass i Norge. Attpåtil var han en som stod kongehuset nær – hans mor hadde vært i dronning Mauds hoff, og hele familien var godt kjent med de kongelige.
Stang fikk også Vidkun Quislings aksept for sitt kandidatur og oppfattet det slik at han var godkjent av Stortingets forhandlere, uten at han øynet rekkevidden av det maktspill som pågikk. Stang overskuet heller ikke hvilken skjebnesvanger vending regjeringsspørsmålet tok da riksrådsforhandlingene brøt sammen og Reichskommissær Josef Terboven 25. september 1940 valgte selv å utpeke landets nye, såkalt «kommissariske» statsråder, langt de fleste av dem hentet fra NS. Enda mindre kunne han forutse at de virkeområder han ble satt til i sitt nye departement – forvaltningen av idretten, ungdomsarbeidet og arbeidstjenesten – skulle skape så stor uro i det sivile samfunnet.
Stangs tid som statsråd ble et crescendo av konflikter. De rivninger som straks oppstod mellom departementet og idretten, førte allerede høsten 1940 til brudd og krigslang boikott fra idrettens side (se idrettsfronten). Verre ble det da departementets tyske rådgiver i 1942 fikk drevet igjennom en lov om obligatorisk ungdomstjeneste i NS på linje med Hitlerjugend i Tyskland. Stang trodde at han ved å iverksette loven med lempe ville bringe foreldrene til å innse at NS-tjeneste var til barnas beste. I stedet førte den til den mest omfattende bølge av sivilmotstand i Norge noensinne.
Når det gjaldt arbeidstjenesten (AT), en svær institusjon som med Forsvarets apparat og offiserer utskrev kull etter kull av landets rulleførte ungdom til samfunnsnyttig arbeid, festet Stang seg ved dens ideelle sider – at alle skulle få ta del i byggingen av landet. Vel innså han at både tyskere og norske NS-folk ville utnytte AT politisk og kanskje også bruke den som basis for utskriving til krigstjeneste på østfronten, men han mente selv at han stod imot alle slike fremstøt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.