Nettopp tiden selv synes også å være leksikonbransjens mest anvendte salgsargument gjennom hele 1900-tallet. Om appellen til nasjonale følelser i en uavhengig nasjon dominerte på begynnelsen av århundret, skulle selve «det moderne» bli et topos som sto sentralt i markedsføringen av nye utgaver. Behovet for å skaffe seg disse dyre produktene ble gjennomgående markedsført som svar på krav fra tidsånden selv. I en reklame for Aschehougs Konversasjonsleksikon fra 1939 het det:
«Vår tids mennesker later til å ha et stadig stigende behov for opslagsbøker av enhver art. Denne sterke tendens må man forklare ut fra menneskenes nye følelse av at hele verden angår dem personlig. Avstandene forsvinner, gjennom film, presse og radio kommer et kaotisk stoff av billeder, begreper og ord inn over den almindelige mann.»
Forestillingen om at egenskaper ved tiden selv krevde nye kunnskapsprodukter ble ytterligere styrket i en ny kampanje for det samme leksikonet i 1955. Her stilles følgende tidsdiagnose – og med den, en karakteristikk av det moderne mennesket og dets behov for mer, pålitelig og oppdatert kunnskap:
«Tiden stiller store krav til det moderne menneske, og tilværelsen blir mer og mer komplisert. Hvem? Hva? Når? Hvor? Hvorfor? Slik reiser spørsmålene seg mange ganger om dagen … Derfor er orientering i verden blitt en livsbetingelse for det moderne menneske...»
Folderen fortsetter med å peke på hvordan folk innen alle yrker generelt, og ungdommen spesielt, trenger dette daglige oppslagsverket for hurtig og pålitelig orientering. Slik identifiseres samtidig nye målgrupper. Kunnskapsprodukter rettet spesifikt mot ungdom i skolene ble viktig i årene framover.
Gjennom hele århundret produserte forlagene effektive enlinjere i sine salg av leksika. Korte, appellerende tekststykker, gjerne flankert med illustrerende fotografier, argumenterte for at nettopp deres leksikon var det aller mest pålitelige, nyttige, omfattende, enkle, opplysende – og ikke minst, moderne. De formulerte på samme tid varens særpreg, og utformet kundens behov.
Sammen med slike utvidede appeller til nødvendigheten av å holde seg à jour med tidens krav, utviklet Aschehoug slagord etter slagord for å overbevise potensielle kunder:
- Den som kjøper Aschehougs konversationsleksikon er på den sikre side!
- Veien oppover går gjennem Aschehougs konversations-leksikon!
- Svaret på alle spørsmål
- Alt om alle – for alle – i alle norske hjem
- Alt om alle – for alle – alltid for hånden. Nytt, nyttig og absolutt nødvendig
- Det står i Aschehougs!
- Det er bare ett svar på alle spørsmål: Aschehoug!
- Det første! Det største! Det førende!
- Hele Norges familiebok!
- Skal Deres kunder ha et konversasjonsleksikon, vis dem Aschehougs!
Gjennom hele århundret produserte forlagene effektive enlinjere i sine salg av leksika. Korte, appellerende tekststykker, gjerne flankert med illustrerende fotografier, argumenterte for at nettopp deres leksikon var det aller mest pålitelige, nyttige, omfattende, enkle, opplysende – og ikke minst, moderne. De formulerte på samme tid varens særpreg, og utformet kundens behov.
Aschehoug befestet sitt hegemoni på kunnskapsmarkedet, gjennom kampanjene og salget av de reviderte utgavene, både av konversasjonsleksikonet og tilhørende oppdateringsbind. Samtidig, med økt konkurranse og en oppfattelse av at det fantes markeder som ennå ikke var oppdaget og erobret, lanserte forlaget nye alternativer til sitt standard konversasjonsleksikon, som Familieboken fra 1937 og FOKUS illustrert familieleksikon fra 1958.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.