Von Tirpitz hadde en lang offiserskarriere, først i den prøyssiske og senere den tyske marinen. Han startet sin militære løpebane ved Kiel maritime skole i 1865, og ble sjøoffiser i 1869. Han steg raskt i gradene; til kapteinløytnant i 1875 og kaptein i 1888. I 1890 fikk han kommando over den baltiske skvadronen. Før han i 1897 ble statssekretær for marinen, tjenestegjorde han i en krysserskvadron i Øst-Asia.
I 1891 ble han forfremmet til kontreadmiral og utnevnt til sjef for sjøforsvarsstaben; i 1899 til viseadmiral, og i 1903 til admiral. Von Tirpitz ble i 1911 utnevnt til storadmiral (Großadmiral), tilsvarende femstjerners general eller feltmarskalk. I 1914 ble han utnevnt til øverstkommanderende for den tyske marine. Von Tirpitz ble adlet i 1900.
På tross av betydelig motstand i marinen, men støttet av keiseren, fikk von Tirpitz gjennomført en kraftig opprustning, og han ble arkitekten bak den tyske «Hochseeflotte». Dette var en del av den tyske opprustningen, og ønsket om større politisk prestisje. Ved utbruddet av første verdenskrig var den tyske marine verdens nest største, etter den britiske.
I årene opp til første verdenskrig var den maritime opprustningen vesentlig rettet mot Storbritannia, som den tyske marinen tidligere hadde hatt et nært samarbeid med. Under krigen ønsket von Tirpitz en mer offensiv bruk av denne flåten. Da strategien mislykkes i møte med en overlegen britisk flåte, gikk han inn for uinnskrenket ubåtkrig. Da han ikke fikk støtte for dette, heller ikke hos keiseren, søkte han og fikk innvilget avskjed i 1916. Året etter ble uinnskrenket ubåtkrig likevel iverksatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.