Agfa-Gevaert

Agfa ble grunnlagt i 1867 ved Rummelsburger See nær Berlin som Aktiengesellschaft für Anilinfabrikation (derav navnet) som en fargestoffabrikk. Det produserte filmfremkallere fra 1897 og film fra 1908. I 1916 begynte Agfa å utvikle materialer for fargefotografering og var det eneste som fortsatte å forbedre fargefotografering gjennom 1920-tallet og fram til 1930-tallet. I 1936 introduserte Agfa filmen Agfacolor Neu, et produkt med hele 278 patenter, og som ble en sensasjon i den fotografiske verden. Agfa var langt foran de fleste av sine konkurrenter og kunne i 1938 lansere fargepapir og 16 mm fargefilm, samtidig som de utviklet kameraer til forbrukermarkedet. I 1959 lanserte Agfa 35 mm-kameraet Agfa Optima, verdens første 35 mm-kamera med automatisk eksponeringskontroll og der funksjonalitet og brukervennlighet var satt i sentrum. Kameraet ble en umiddelbar suksess og solgte i over én million eksemplarer de første tre årene. Agfa var i årene 1925–1945 en del av I. G. Farbenindustrie og fra 1952 datterselskap til Bayer AG, en av Farbenindustries etterfølgere.

I 1890 etablerte Lieven Gevaert (1868–1935) en bedrift i Antwerpen med formål å produsere kalsiumbasert fotopapir, et firma som i 1894 ble etablert som aksjeselskapet L Gevaert & Cie. Året etter overtok det det parisiske selskapet Blue Star Paper som hadde introdusert et nytt geletinpapir og som forsterket Gevaerts produktlinje. Selskapets suksess skyldtes blant annet at fortjenesten ble delt med de ansatte. I 1920 endret selskapet navn til Gevaert Photo Producten N.V. Selskapet produserte blant annet ulike typer røntgenfilmer med bedre produktegenskaper enn konkurrentenes. Gevaert la mye penger og energi i forskning og utvikling, hvilket resulterte i en rekke nye produkter og i ny teknologi, blant annet innenfor astronomi, kjernefysikk, infrarød fotografering og mikrografi.

Fusjonen mellom Agfa og Gevaert i 1964 var den første store europeiske fusjonen med sikte på å ta opp kampen med amerikanske og japanske selskaper. Det ble opprettet to nye driftsselskaper og de to partnerne hadde hver 50 prosent eierandel: Gevaert-Agfa NV i Mortsel i Belgia og Agfa-Gevaert AG i Leverkusen Tyskland. Agfa-Gevaert var i perioden 1981–1999 et heleid datterselskap av Bayer AG, som til 2002 fortsatte som største enkelteier etter at Agfa-Gevaert ble børsnotert i 1999.

I 1971 utviklet Agfa-Gevaert den første xerografiske kopimaskinen, Gevafax X-10, som muliggjorde fotokopiering på vanlig papir.

Internasjonale spekulasjoner i sølvmarkedet medførte i 1980–1981 en syvdobling av prisen på sølv, og siden sølv var et av de viktigste råmaterialene satte de høye prisene selskapet i en vanskelig situasjon. Bayer gikk inn som 100 prosent eier av Agfa-Gevaert Group.

Agfa ble allerede i 1982 hovedaksjonær i Compugraphics Corporation i USA, og da Agfa kjøpte hele selskapet noen år senere var det verdensledende innen fotosetting, en forløper for desktop publishing. Etter oppkjøpet av Hoechst i 1996 og DuPont's Graphic Arts i 1997 ble Agfa verdensledende innen grafisk industri. Over 40 prosent av alle trykksaker i verden ble produsert ved hjelp av Agfas produkter eller systemer. I 1999 kjøpte Agfa Sterling Diagnostic Imaging og dermed en ledende posisjon innen medisinsk bildebehandling i USA, og samme året ble Agfa oppført på børsene i Brussel og Frankfurt. Gjennom ulike oppkjøp ble Agfa en av de viktigste globale leverandørene av helse-IT løsninger, blant annet leverte selskapet pasientjournalen til Frankrike og Tyskland. For helsesektoren har Agfa forbedret og utvidet IT-løsningene og blitt ledende innen radiografi, mens selskapet blant annet har satset på miljøvennlige digitale utskrifter i det grafiske markedet.

Produksjonen av kameraer hadde blitt innstilt rundt 1980, og etter stadig sterkere konkurranse fra digital fotografering, ble den forbrukerorienterte fotodelen AgfaPhoto i 2004 solgt til en gruppe investorer og ansatte. AgfaPhoto begjærte seg selv konkurs i 2005.