[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Uttale
bˈaden-württemberg
Baden-Württemberg

Baden-Württemberg: Plassering i Forbundsrepublikken Tyskland.

Av /Store norske leksikon ※.
Neckar, Heidelberg
Heidelberg og elven Neckar, som har sitt løp gjennom sentrum av byen.

Baden-Württemberg er en delstat (Bundesland) lengst sørvest i Tyskland. Delstaten grenser i nord til delstatene Hessen og Rheinland-Pfalz, i vest til Frankrike, i sør til Sveits, og i øst til delstaten Bayern. Baden-Württemberg har 11 280 000 innbyggere (2022). Arealet er på 35 751 km², noe som gir en befolkningstetthet på 315 innbyggere per km². Hovedstaden er Stuttgart.

Delstatsregjeringen har siden 2011 bestått av en koalisjon av De grønne og CDU, ledet av Winfried Kretschmann (De grønne). Dette er den første og hittil (2024) eneste delstatskoalisjon ledet av en ministerpresident fra De grønne.

Delstaten har tradisjonsrike universitetsbyer som Heidelberg, Tübingen og Freiburg. Eldst er universitetet i Heidelberg, grunnlagt i 1386.

Natur

Den skogrike fjellryggen Schwarzwald har hovedretning sør–nord og topper på opp til 1493 meter over havet. (Feldberg). Lenger vest løper Rhinen nordover og danner grense mot Frankrike, nær parallelt med Schwarzwald. Mellom Rhinen og Schwarzwald ligger den fruktbare og tettbygde øvrerhinske slette, hvor det spesielt i den sørlige del dyrkes mye frukt og vindruer. Østover fra Schwarzwald løper Donau langs sørkanten av høylandet Schwäbische Alb, bygd opp av kalkholdige bergarter. Området mellom Donau og Bodensee (Bodensjøen) kalles gjerne Alpenvorland, og er en høyslette som skråner inn mot Alpene. Neckarland, som er et av de tettest befolkede områdene i Tyskland, gjennomskjæres av Neckar og dens bielver som renner nordover fra Schwarzwald til Rhinen. Hohenlohe, det viktigste korndyrkingsdistriktet i delstaten, strekker seg nordøstover fra Neckarland. Mellom Rhinen og Neckar ligger det fruktbare området Kraichgau.

Befolkning

Befolkningsveksten var spesielt stor i 1950 og 1960-årene, om lag to prosent per år. Baden er overveiende katolsk, mens protestantene dominerer i Württemberg. I delstaten som helhet er cirka 43 prosent katolikker og 38 prosent protestanter. Baden-Württemberg har den største bytettheten av alle tyske delstater, i alt 302 bykommuner, de fleste små. Hovedstaden Stuttgart er største by (630 300 innbyggere 2022) og danner kjernen i en større by- og industriregion. Andre større byer er Mannheim, Karlsruhe, Ulm, Freiburg, Heidelberg, Pforzheim og Heilbronn.

Næringsliv

Trollinger
Jordbruk er en viktig næring i Baden-Württemberg: Her Trollinger-druen, som er typisk for Württemberg. Den dyrkes praktisk talt bare her, og vinen fra denne druen regnes som dette landskapets "nasjonaldrikk". Druesorten modner seint på høsten og gir en særegen, lett og saftig vin med mursteinsrød farge.

Baden-Württemberg er den tredje største økonomiske motoren i Tyskland og produserer 14,8 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (2022), noe som utgjør cirka 572 milliarder euro. Videre er Baden-Württemberg den sterkest industrialiserte delstaten i Tyskland. I 2023 arbeider 30,4 prosent av yrkesbefolkningen i industrien ('produserende næringer'), 68,6 prosent innen tjenesteytelse og 1,0 prosent innen jord- og skogbruk.

Nær halvparten av arealet i Baden-Württemberg er jordbruksland, av dette brukes over halvparten til åker, rundt tre prosent er hager og vinberg, resten er eng av forskjellig slag. På grunn av den tradisjonelle arealdelingen av landeiendommer ved arv er gårdsbrukene for det meste små. Over en tredjedel av arealet er skogkledt. Langs Rhinen og Neckar dyrkes foruten vanlige åkervekster også vindruer, frukt, grønnsaker og tobakk.

De viktigste industrigrenene er bilproduksjon (Stuttgart, Ulm, Mannheim), elektroteknisk industri (Mannheim, Stuttgart) og fremstilling av maskiner. Andre viktige områder er tekstil-, optikk-, finmekanikk- og urindustri. Den kjemiske og petrokjemiske industrien er konsentrert til Karlsruhe; i grensebyen Kehl ved Rhinen nær Strasbourg ligger et kombinert jern- og stålverk og i Rheinfelden nær Basel i Sveits finnes et større aluminiumsverk. Turisttrafikken er betydelig, spesielt i Neckar-dalen med Heidelberg, Schwarzwald og ved Bodensee.

Historie

Baden-Baden
Baden-Baden: Verdenskjent for sine termiske bad og som kultur- og kasinoby. Sitt særegne dobbeltnavn fikk byen for å skille den fra Baden ved Wien og Baden i Sveits.

Etter andre verdenskrig var landområdet delt mellom den amerikanske og den franske okkupasjonssonen. I 1945–1946 ble det dannet tre delstater her – Württemberg-Baden (amerikansk sone), Baden (det vil si Sør-Baden, fransk sone) og Württemberg-Hohenzollern (fransk sone) – som i 1949 gikk inn i forbundsrepublikken (Vest-Tyskland). Etter folkeavstemning i 1952 ble disse slått sammen til den nye delstaten Baden-Württemberg. Se også Baden og Württemberg.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg