vannforsyning

Vannforsyning, transport og fordeling av drikkevann til privat og offentlig forbruk.  

Vannverk

Vannforsyningsnettet består vanligvis av en pumpestasjon i rentvannsmagasinet, renseanlegg, rørledning til utjevningsmagasinet, også omtalt som trykkbasseng eller vanntårn, og fordelingsnett ut til forbrukerne. Utjevningsmagasinene anlegges høyt for å sikre tilstrekkelig vanntrykk til alle forbrukere i forsyningsområdet. I flatt terreng bygges reservoarene som vanntårn (cisterne anbrakt på høytstilte pilarer). Magasinene danner samtidig en vannreserve ved brannslokning og gjør det mulig å begrense strømregningene til pumpestasjonene.

Fra magasinene fordeles vannet til forbrukerne ved hjelp av vannforsyningsnettets mange forgreninger. Når nettet anlegges med sløyfer, vil vannet få en bedre sirkulasjon. I områder med store høydeforskjeller installeres reduksjonsventiler for å senke trykket i lavereliggende områder og hydroforanlegg for å øke trykket i høyereliggende områder. For lavt trykk senker vannforsyningen og for høyt trykk øker lekkasjene og faren for at rør sprenges.

Etablering av vannverk på landsbygda øker vannforbruket betraktelig fra ca. 10 l per person per døgn, så lenge vannet må bæres, til mer enn 500 l per person per døgn (industri inkludert) i byer og tettsteder. I vårt land er det, på grunn av grisgrendt bebyggelse, utbygd mange små vannverk, men større regionale vannverk finnes ved de større befolkningssentrene.

I Norge var det i 2005 1016 kommunale vannverk som forsyner 85 prosent av befolkningen (nesten 4 mill. mennesker) med vann. Drikkekvaliteten på dette vannet er høy: Når det gjelder E.coli, farge og pH har henholdsvis 99, 79 og 74 prosent akseptabel vannforsyning.

Vannforbruket

Vannforbruket bestemmes av antall abonnenter, mengde av sanitærutstyr og sløsing, industriens art og omfang, offentlig forbruk i form av gaterenhold, fontener, brannslokning m.m. og vannforsyningsnettets standard og lekkasjeprosent. I 2005 utgjorde privat vannforbruk til husholdning 200 liter per person og døgn (l/p.d.). Vannmengden som går ut fra vannverk er betydelig større på grunn av ervervsmessig og offentlig forbruk og ikke minst lekkasjer ut fra rørnettet. Fra vannverket kan vannforbruket variere fra 350 l/p.d. til 1000 l/p.d.

Lekkasjene på norske vannledningsnett kan være betydelige, 40–70 prosent er vanlig i områder hvor vann er billig og vannkildene tilstrekkelige. I flere land hvor vann betales etter måler og prisen er høy, makter myndighetene å holde lekkasjene nede på ca. 10 prosent, med systematisk lekkasjesøking.

Vannkilder

I Norge benyttes vesentlig overflatevann til vannforsyning, men interessen for grunnvann er økende. Det er bygd flere større drikkevannsforsyningsanlegg, spesielt i indre Østlandet, som er basert på pumping av vann fra brønner i løsmasser ved større elver.

Våre bergarter er for det meste lite porøse, og grunnvann i fjell forekommer derfor vesentlig i sprekksystemer. Boring i fjell gir vanligvis ikke så store vannmengder at større vannforsyningsanlegg kan baseres på slike borebrønner. Imidlertid er det i landdistriktene anlagt et stort antall (70 000–100 000) borebrønner i fjell, og disse gir utmerket drikkevannsforsyning for mindre anlegg til forsyning av husholdninger, gårdsbruk med mer. Borebrønner i fjell er vanligvis 20–100 m dype.

Les mer i Store norske leksikon

vannressurser

drikkevann