Erskine var en britisk-svensk arkitekt, født i London. Han var utdannet ved Regent Street Polytechnics i London i 1937. Han var sterkt inspirert av Stockholmsutstillingen (1930) og moderne svensk arkitektur. Etter å ha arbeidet et års tid i London ved Louis de Soissons arkitektkontor, dro han til Sverige i 1939.
Under krigen tegnet og bygget han tradisjonelle laftehus, og bygget seg en liten bolighytte i funksjonalisme med en ett-lags glassvegg i stuen som medførte for sterk grad av huskulde om vinteren. Denne erfaringen kan ha bidratt til at Erskine senere har lagt vekt på klimariktige løsninger, f.eks. i arktisk klima. Etter krigen gikk Erskine ett år på arkitektlinjen ved Konsthögskolan i Stockholm, og var med i en engelsk konkurranse om masseproduksjon av boliger utlyst av The Timber Development Association, hvor han vant 2. premie.
Han startet egen praksis i Stockholm og fikk etterhvert mange oppdrag. Et tidlig eksempel er hans turisthotell (1948) i Borgafjäll i Lappland, hvor takene skyter som skråstilte skiver frem fra bakken. Om vinteren kan man stå på ski på taket, og sneen former bygningen til en hvit skulptur som gjenspeiler formene til fjellene rundt om. Dette er et tidlig eksempel på hans prinsipper, som foruten klimariktig utforming legger vekt på økologisk ressursbesparende tankegang, psykologiske vurderinger av brukernes trivsel, og arkitektonisk og sosial tilpassing av prosjektet i forhold til området rundt. I en rekke prosjekter tar han hensyn til sogar arktisk klima, f.eks. et kjøpesenter i Luleå (1954); forslag til plan og ny bebyggelse for Kiruna (1955); samt idéprosjekt for en klimatilpasset, økologisk arktisk by (1957).
Erskine var medlem av gruppen «Team Ten», og representerte her den del av gruppen som ønsket forandringer fra de «tradisjonelle» moderne byggeformer.
I en rekke bolig- og industribygg fra 1940- og 1950-årene utviklet han sin spesielle organisk ekspressive arkitektur i skjæringspunktet mellom svensk tradisjon og britisk naboskapsplanlegging.
I Kiruna (1961–62) og Svappavaara (1963) utviklet han boligtyper spesielt egnet for de klimatiske forhold i arktiske strøk. Erskine tegnet også boligområdene Brittgården i Tibro (1960–68) og Esperanza i Landskrona (1969–70). Boligkomplekset Byker-Wall i Newcastle (1969–82) og studentsenteret og biblioteket ved Stockholms universitet (1979–82) viser hans evne til variasjon av former og materialer koblet med en sterk vilje til å forme menneskelige miljøer i nær kontakt med bygningenes brukere.
Viljen og evnen til å skape egenartede arkitektoniske former finner vi i enda sterkere grad demonstrert i de to kontorhøyhusene Lilla Bommen i Göteborg og The Ark i Hammersmith i London (1991–92). Erskine vant i 1987 arkitektkonkurransen om utformingen av området Badedammen i Stavanger.
Litteratur
- Jan Gehl, Lars Gemzøe og Steen Holmgren: Byker – en blødere by? «Byggekunst» 1980 ss. 226–30;
- Sven Erik Svendsen: Ralph Erskine, «Byggekunst» 1982 ss. 290– 93 med oversikt;
- Peter Collymore: The Architecture of Ralph Erskine, London 1982;
- Mats Egelius: Ralph Erskine, arkitekt (1988).