Sommersolverv inntreffer på årets lengste dag, som er den dagen da Sola står høyest på himmelen. Sommersolverv er definert som det tidspunktet på året da Jordens akse heller sterkest mot Sola. På den nordlige halvkule er sommersolverv 21. eller 22. juni, og på den sørlige halvkule er det 21. eller 22. desember. Det er vanlig å si at «Sola snur» ved sommersolverv.
Astronomisk forklaring
Jordens rotasjonsakse står på skrå i forhold til baneplanet rundt Sola (se figur). Når det er sommer på Jordens nordlige halvkule, heller denne halvkulen mot Sola. Da vil Sola stå høyere på himmelen midt på dagen enn den gjør om vinteren . I astronomien brukes størrelsen deklinasjon , som beskriver et himmellegemes vinkelavstand fra himmelekvator . Sommersolverv på den nordlige halvkule inntreffer når Sola har sin maksimale nordlige deklinasjon. Solas maksimale deklinasjon varierer mellom 22,1 grader og 24,5 grader over en syklus på 41 000 år. For tiden er Solas maksimale deklinasjon 23,4 grader. Sommersolverv inntreffer 21. eller 22. juni på den nordlige halvkule. Grunnen til at datoen varierer er at et solår ikke er nøyaktig like langt som et kalenderår .
Sommersolverv i kulturen
Som merkedag har dagen fått knyttet til seg tradisjon som vi også finner ved Lucienatt (13. desember), vintersolverv, jul og jonsok. Særlig var det vanlig med forbud mot «kringgjerning», alt arbeid hvor noe går rundt. Regn før sommersolverv gav tørrvær etter, og omvendt.