Vaudeville, dramatisk verk hvor sangen ofte trer i dialogens sted. Vaudeville betegnet på 1700- og 1800-tallet lette, små syngespill, særlig på Paris' teatre. Derfra fikk J. L. Heiberg impulser til sine berømte vaudeviller. De mest kjente norske vaudeviller er Fjeldeventyret (1825) av Henrik Anker Bjerregaard og Til sæters (1850) av Claus Pavels Riis, men også Henrik Wergeland skrev vaudeviller (Campbellerne og Søkadetterne iland).
I USA betegnelse på varieté-teater av samme type som britisk music-hall. Her står vaudeville for den mer sosialt aksepterte, familievennlige underholdningen, i motsetning til den mer groteske burlesken. Formen hadde sine glansdager fra midten av 1800-tallet til 1920-årene.