DVD er lagringsteknologi for digitale data. DVD-plater ser akkurat ut som CD-plater eller CD-ROM-plater, men har langt større lagringskapasitet.
Etter at blu-ray dukket opp midt på 2000-tallet har markedet for DVD-plater blitt stadig mindre, og det utgis i praksis ikke nye filmer på DVD eller andre DVD-plater lenger. Nye avspillere for blu-ray har også mulighet for å spille av DVD-plater, og mange blu-ray-plater har et eget «DVD layer» med en DVD-versjon av innholdet. Denne tendensen forsterkes av at DVD-platene, til forskjell fra blu-ray, ikke har kapasitet til filmer i 4k-formatene.
Informasjonen på DVDer er kryptert for å hindre kopiering. I november 1999 vekket en norsk hacker-gruppe oppsikt internasjonalt ved å knekke denne krypteringen, se kopieringsbeskyttelse.
Lagringskapasitet
En vanlig CD rommer rundt 650 megabytes, mens DVD-spesifikasjonen støtter lagringskapasiteter fra 4,7 gigabytes til 17 gigabytes (4,38 – 15,8 GiB) og overføringshastigheter fra 600 kilobytes per sekund til 1,3 megabytes per sekund. De ulike fysiske lagringskapasitetene kommer av at data kan lagres på en eller begge sider, og i ett eller to lag på hver side. Det finnes også ulike logiske lagringsformater avhengig av om platen skal avleses sekvensielt, som for video (DVD-Video) eller lyd (DVD-Audio), eller om data skal lagres i atskilte filer og mapper som på en harddisk (DVD-ROM). DVD-spillere lages slik at de innretter seg selv på platens format. En spiller kan følgelig kobles både til en tv for å vise digital video, og til en datamaskin for å gi tilgang til et multimedia-oppslagsverk. DVD-spillere skal også kunne avspille CD-plater og CD-ROM.
Betydning for video
DVD-formatet har foreløpig fått størst betydning for video, siden helaftens spillefilmer kan lagres med utmerket kvalitet for både lyd og bilde. Fra slutten av 1990-tallet har formatet blitt stadig mer populært, både for salg og utleie av videofilm. Per høsten 2004 dominerer DVD-formatet den norske omsetningen av kjøpefilm. I 2003 ble det i Norge solgt over 8 millioner DVD-plater til forbrukere, om lag 10 ganger så mange som i år 2000. Rundt en halv million DVD-spillere ble solgt i 2004. DVD-opptakere til hjemmebruk dukket opp i 2002, og året etter ble det solgt 10 000 slike.
Soner
Alle DVD-spillere og DVD-videofilmer har en såkalt sonekode. Bransjen har delt verden inn i seks soner, der sone 1 er USA og Canada, sone 2 er Europa (unntatt Russland og østersjøstatene), Midtøsten, Sør-Afrika og Japan, sone 3 er Sørøst-Asia, sone 4 er Sør-Amerika, Australia og New Zealand, sone 5 er resten av Afrika, Sentral-Asia, Russland og østersjøstatene, og sone 6 er Kina. I tillegg finnes det to spesialsoner: sone 7 for «fremtidig bruk» og sone 8 for «internasjonal bruk», som f.eks. fly og cruiseskip. Soneinndelingen inngår i et opplegg for å begrense ulovlig import og distribusjon av piratkopierte filmer. Filmer kan gjerne distribueres på DVD i en sone før de har vanlig premiere i en annen, og tanken er derfor å gjøre det umulig å spille en film fra «feil» sone (en film uten sonekode eller med feil kode i forhold til spilleren). Ordningen har vakt mye motstand, blant annet fordi den favoriserer USA fremfor resten av verden. Både «sonefrie» spillere (DVD-spillere som er modifisert til å lese DVDer fra alle soner) og enkle ombyggingssett for modifisering av spillere skal være tilgjengelige i norske butikker og fra norske nettsteder. Se også videospiller.