Akseli Gallen-Kallela var en finsk maler. Han var elev av Adolf von Becker i Helsingfors fra 1881. I perioden 1884–1891 var han i Paris, der blant annet Jules Bastien-Lepages naturalistiske bondemaleri gjorde inntrykk på ham, som i Kjerring med katt (1885). Han malte også ypperlige Paris-motiver, gatescener med mer.
Fra rundt 1890 søkte han inspirasjon i den finske sagn- og myteverden, først og fremst Kalevala, men også hos folkelige diktere som Aleksis Kivi. De første Kalevala-komposisjoner, Aino-triptykon (1889–1891) i Ateneum, Helsingfors, og Ilmarinen smir Sampo (1893), er ennå naturalistiske i sin form.
Etter at han i 1894 hadde bygd sitt merkelige villmarksatelier i Ruovesi, fant han frem til en mystisk betont, dramatisk stilisert form, bygd på en symbolistisk fargevirkning og ekspressivt forenklet uttrykk, gjerne i matte temperafarger på grov duk.
Kjente verker fra denne perioden er:
- Sampos forsvarer (1896)
- Lemminkäinens mor (1897)
- Kullervo forbanner (1897–1999)
- Joukahainen (1898)
- Kullervo drar i kampen (1901)
- Ved Tuonelas elv (1903)
- Sampo røves (1905)
Samme motivkrets behandlet han i de fantasifulle fresker i Finlands paviljong på verdensutstillingen i Paris 1900 og i Kullervo-fresken i Studenthuset i Helsingfors 1901. Han utførte også dyptloddende portretter som det av moren (1896) og Symposion (ham selv, Sibelius og Kajanus, 1894).
Også som tegner, grafiker og illustratør, i glassmaleri og vev, tre- og metallkunst, arkitektur og skulptur gav Gallen-Kallela mangfoldige impulser til sin samtid, og han var representant for europeisk art nouveau-stil i Finland. Hans største dekorative oppgave, freskene i Juselius-mausoleet i Pori (Björneborg), er delvis gått til grunne (skisser i Ateneum, 1902–1903).