Borg er et befestet sted; et hus eller slott. Av forsvarssgrunner er det ofte reist på et vanskelig tilgjengelig sted, for eksempel på en bratt høyde, på en holme i en sjø eller lignende. En borg er ofte utstyrt med tårn. En tidlig form for borg i Norge er bygdeborg.
Se også festning.
Litteratur
- KLNM II sp. 119–38, V sp. 85–88;
- Nina Folin i Medeltidens ABC, Borås 1985 ss. 57–58;
- AnnaLena Eriksson: Maktens boningar. Norska riksborgar under medeltiden, Stockholm 1995.