Borg, borg (norrønt: borg = voll, mur, befestet sted, borg; beslektet med berg; opprinnelig kan borg ha betydd et befestet berg), befestet sted; befestet hus, slott; av forsvarsgrunner ofte reist på et vanskelig tilgjengelig sted, f.eks. på en høyde, på en holme i en sjø el. lign. En tidlig form for borg i Norge er bygdeborg. Se også festning. Ofte med tårn.
KLNM II sp. 119–38, V sp. 85–88; Nina Folin i Medeltidens ABC, Borås 1985 ss. 57–58; AnnaLena Eriksson: Maktens boningar. Norska riksborgar under medeltiden, Stockholm 1995.