Venezia er en by i Italia som er hovedstad i regionen Veneto og i Storbyområdet Venezia. Kommunen har 260 897 innbyggere (2018) og har et areal på 415,9 km². Den omfatter flere øyer i den nordligste delen av Adriaterhavet, i tillegg et område på fastlandet. Byens historiske sentrum er anlagt på 118 små øyer i Venezia-lagunen og er preget av et omfattende nettverk av små og store kanaler. Bebyggelsen på fastlandet er konsentrert om tettstedet Mestre, som i dag har i underkant av 90 000 av kommunens innbyggere. Det historiske sentrum har rundt 68 000 innbyggere, mens øyene Lido di Venezia og Pellestrina til sammen har omtrent 21 500 innbyggere.
Bybeskrivelse
Venezia er en av verdens vakreste og mest særpregede byer. Det finnes ikke biltrafikk i byens historiske sentrum, og en betydelig del av person- og varetransporten foregår med båt. Byen har over 40 km kanaler, mest kjent er Canal Grande, som slynger seg gjennom byen i store, slake svinger, kranset av mange kirker og mer enn 200 palasser. De øvrige kanalene, 180 i alt, er langt smalere, ofte bare 2–3 m brede. Mer enn 400 broer binder byen sammen. En 3,6 km lang vei- og jernbanebro forbinder Porto Marghera på fastlandet og byens historiske sentrum.
Den gamle bydelen, som har bevart sin plan uforandret, er bygd på trepæler og gjennomkrysses av kanaler. Den mest kjente av broene er Ponte di Rialto. Kvarterene mellom kanalene er oppdelt i trange gater og er bare for fotgjengere. Trafikken ellers besørges av motorbåter og av de tradisjonsrike gondolene. I senere år har det vist seg at ikke bare enkeltbygninger, men byen som helhet er i ferd med å synke langsomt i havet. På lengre sikt kan det være aktuelt å bygge store demninger for å redde byen fra ødeleggelse.
Et sentralt punkt i byen er den monumentale Piazza San Marco (Markusplassen), 175 m lang, 82 m bred. Mot lagunen åpnes en mindre plass, Piazzetta San Marco, og dermed oppnås en av verdens mest særegne plassdannelser. Her er to søyler fra 1100-tallet, den ene med bronseløve, den andre med byens opprinnelige skytshelgen, Theodor. Ved Markusplassen ligger den bysantinsk-romanske Basilica San Marco (Markuskirken) og il Campanile (98,5 m høy, 1100–1500-tallet, styrtet ned 1902, oppført på ny 1911).
Venezia en svært rik kunstby, med flere viktige museer. De mest berømte malerisamlingene finnes i Dogepalasset, Museo Civico Correr, Gallerie dell‘Accademia med hovedverker fra venetiansk renessansemaleri, og palasset Cà d'Oro (oppført 1421–36). I Galleria Internazionale d’Arte Moderna finnes moderne venetiansk maleri og en stor samling moderne utenlandsk maleri, for en stor del samlet gjennom den internasjonale utstillingen som finner sted hvert annet år, Biennalen. Moderne kunst finnes også i Peggy Guggenheim-samlingen.
Byen har ca. 100 kirker, blant annet barokkmesterverket Santa Maria della Salute, to kirker av høyrenessansearkitekten Andrea Palladio (San Giorgio Maggiore og Il Redentore) og fransiskanerkirken Santa Maria dei Frari (1300–1400-tallet) med Tizians grav. Det berømte operahuset Teatro La Fenice (Fugl fønix) ble totalskadd i brann for annen gang i 1996. Operaen ble gjenoppbygd identisk med den gamle på samme sted, og gjenåpnet 2003.
Det finnes tallrike privatpalasser med marmorfasader i romansk, gotisk og renessansestil, og verker av Pietro Lombardo og andre mestere med bilder av blant annet Tizian. Ved siden av disse fremtrer Palazzo Ducale (Dogepalasset) ved Piazzetta'en i gotisk stil, blant annet med Piombi (Blykamrene), Ponte dei Sospiri (Sukkenes bro), Libreria Vecchia (Det gamle biblioteket) og statsarkivet (fra 883).
En av verdens mest berømte rytterstatuer er Andrea del Verrocchios minnesmerke over condottieren Bartolomeo Colleoni (1488, oppsatt 1496), utenfor kirken Santi Giovanni e Paolo.
Økonomi og næringsliv
Turisttrafikken er den klart største inntektskilden i Venezia. Industrien er i stor grad konsentrert rundt turismen med fremstilling av smykker, kunstgjenstander, tekstilvarer og liknende. Særlig berømt er fra gammel tid glassfabrikasjonen i Murano og kniplingsindustrien i Burano.
Byen har handelshøyskole, kunstakademi og andre høyskoler og institutter. Byens universitet ble grunnlagt i 1868. På den langstrakte sanddynen Lido di Venezia mellom lagunen og Adriaterhavet er et mondent badested. Venezia er videre en betydelig sjøfartsby. Den eldre havnen ligger i vest, og den nye og rommelige Porto Marghera på fastlandet.
Turisme
Venezia besøkes av anslagsvis mellom 23 og 25 millioner turister årlig, ifølge tall som ble presentert av Centro Internazionale degli Studi sull’Economia Turistica ved universitetet Ca' Foscari i 2017. Over halvparten av turistene kommer fra land utenfor Europa, mens rundt 35 % av dem kommer fra europeiske land og 14 % av dem fra Italia.
Turisttrafikken har økt mye i løpet av de siste årene, og selv om turismen har stor betydning for byens økonomi, har masseturismen også mange ulemper. Mange har hevdet at byens innbyggere blir fortrengt av alle turistene, og de store cruiseskipene som kommer til byen regnes som en stor belastning for miljøet. Det har vært registrert over 300 000 turister pr. dag i høysesongen, og det har vært snakk om begrense adgangen til byen i perioder med spesielt stor turisttrafikk.
I statsbudsjettet for 2019 har regjeringen åpnet for at det kan kreves inn en form for inngangspenger for dagsturister (fra 2,5 til 10 euro avhengig av hvilken sesong det er snakk om) som ønsker å besøke byen.
Historie
Venezia har sitt navn etter den lite kjente stamme veneterne, som i tidlig oldtid bodde ved Pos munning. Roma fikk tidlig makt i området, og det ble helt latinisert. I folkevandringstiden var det gjennomgangsland for mange erobrerfolk; fastlandets byer, som Padova og Aquileia, ble ødelagt, og innbyggerne søkte tilflukt på øyene ute i lagunene. Men også der var de utsatt for angrep, og måtte slutte seg sammen til en slags statsorganisasjon under en hertug, dux eller doge. Den første doge ble ifølge tradisjonen valgt 697, og litt over 100 år senere flyttet regjeringen til øya Rialto. På grunn av sjørøvere måtte Venezia alltid holde en sterk flåte, som også ble brukt til å utvide landområdet.
Venezia lå fritt og uavhengig som det naturlige bindeledd mellom det frankiske og det bysantinske rike, og ble snart en betydelig handels- og markedsplass. Korstogene førte til et veldig oppsving for Venezias makt og rikdom, idet trafikken mellom Vest-Europa og Orienten økte sterkt, og Venezia ennå ikke hadde noen farlig konkurrent. Venezia spilte en avgjørende rolle ved det fjerde korstog (1204) som gikk til Konstantinopel, omstyrtet det bysantinske rike og opprettet et nytt «latinsk keiserdømme». Venezia fikk da store besittelser på Balkanhalvøya og en rekke greske øyer, blant annet Kreta.
Da det latinske keiserdømme ble styrtet og det bysantinske gjenopprettet 1261, skjedde det imidlertid med Genovas hjelp, og fra nå av var det i mer enn 100 år stadig krig mellom de to rivaliserende byene, inntil Genova 1381 måtte anerkjenne Venezias herredømme på havet. Venezia utviklet seg snart til Middelhavets mektigste handelsby, med monopol på orienthandelen. Forfatningen hadde da gjennomgått en utvikling i aristokratisk retning; ved siden av dogen var det innført et regjeringskollegium på seks medlemmer, Signoria, og et «stort råd» på 480 notabler. I 1297 ble det bestemt at rådets medlemmer skulle utpekes fra noen bestemte, adelige familier. Da dette førte til oppstand, ble det dessuten opprettet et timannsråd – en domstol med nesten ubegrenset straffemyndighet. På 1400-tallet ble Venezias område til lands sterkt utvidet, og samtidig vant republikken en rekke øyer i det indre av Middelhavet, blant andre Kypros. Til lands ble krigene ført av fremmede condottierer, mens flåtene stod under kommando av venetianske adelsmenn.
Fra 1400- til 1700-tallet var Venezia et midtpunkt for kunst, kultur og fornøyelsesliv. På 1500-tallet levde Tizian, Veronese og Tintoretto i Venezia. Fra annen halvpart av 1400-tallet hadde republikken fått en farlig fiende i det osmanske rike, og da sjøveien til India ble oppdaget, minket orienthandelen i Middelhavet, etter hvert helt bort. Også i Europa fikk Venezia farlige fiender, og stillingen ble stadig vanskeligere. I 1571 falt Kypros, og i 1669 Kreta. I 1699 vant Venezia riktignok Peloponnes og øyene i Det joniske hav, men mistet det meste igjen 1718 og grep fra da av ikke mer inn i verdenspolitikken. I 1797 lot Napoleon franske tropper besette Venezia, men avstod det ved freden i Campo Formio samme år til Østerrike, og dermed var det ute med Venezia som selvstendig stat.
Østerrike mistet Venezia igjen 1805, men fikk det tilbake ved Wienkongressen sammen med Lombardia. Under revolusjonsbølgen 1848 gjorde Venezia oppstand, og «republikken San Marco» ble proklamert, men alt året etter tok østerrikerne byen tilbake. Under krigen mellom Østerrike og Preussen 1866 stod Italia på Preussens side, og Østerrike måtte avstå Venezia til Italia.
Som en del av Veneziabiennalen, en kunst- og arkitekturfestival, arrangeres Filmfestivalen i Venezia, som er verdens eldste internasjonale filmfestival.
Et stort karneval arrangeres hvert år i byen.