Hovedstad i delstaten New York, USA, beliggende ved Hudson River ca. 200 km nord for New York City. Albany har 98 251 innbyggere, og utgjør kjernen i storbyregionen Albany–Schenectady–Troy med 886 188 innbyggere (US Census, 2017).
Byen har en strategisk beliggenhet der elvene Hudson og Mohawk møtes, og er det nordlige endepunktet for skipstrafikken på Hudson med havn for havgående fartøyer. Kanaler fører til Lake Erie og Lake Champlain. Samferdselssenter og jernbaneknutepunkt. Næringslivet omfatter grafisk industri, produksjon av næringsmidler, elektriske maskiner og metallvarer. For øvrig finnes katolsk bispesete og et universitet fra 1844.
Historie
Albany er en av de eldste byene i Nord-Amerika, og byen i USA med lengst kontinuerlig bystatus. Området var opprinnelig befolket av algonquin-urfolk. De første europeerne som slo seg ned i området var franskmenn som grunnla festningen Castle Island i 1540. Byen ble grunnlagt av nederlenderne i 1614 med navnet Beverwijck (Bever District), og fikk navnet Albany da engelskmennene overtok i 1664. Albany ble delstatshovedstad i 1797, som gjør byen til den nest eldste delstatshovedstaden i USA etter Santa Fe i New Mexico.
Albany Congress i 1754 la et viktig grunnlag for uavhengighetserklæringen og den føderale unionen. Byen opplevde sterk vekst på 1800-tallet som følge av byggingen av Eriekanalen (1825) og jernbanen fra New York City (1831). Videre vekst på 1900-tallet fram til 1950-årene, (ca. 135 000 innbyggere i 1950), deretter klar nedgang i folketallet fram til 2000, fulgt av en svak befolkningsvekst etter dette.
Litteratur
- United States Census Bureau, QuickFacts: Albany city, New York.