Fagrskinna er et norsk håndskrift på pergament fra 1300-tallet, som inneholder en samling av sagaer om de norske kongene fra Halvdan Svarte og frem til slaget på Re i 1177 (Fagrskinna A). I en eldre avskrift (Fagrskinna B) av samme samling kalles den Noregs konungatal. Navnet Fagrskinna, «Den fagre skinnbok», ble gitt av den islandske historikeren Tormod Torfæus.
Verket er trolig skrevet i Norge i 1220-årene, trolig av en islending og for kong Håkon Håkonsson. Forfatteren er en selvstendig, nøktern og kritisk historiker. Anekdoter får liten plass, og stilen kan bli noe tørr; Fagrskinna er mer rikshistorie enn personlig kongesaga. Den siterer mange skaldekvad, til dels andre enn de som finnes hos Snorre.
Begge Fagrskinna-tekstene fantes på 1600-tallet i København, begge var trolig skrevet i Norge, og begge gikk til grunne ved bybrannen i København i 1728. Heldigvis var det da tatt avskrifter av dem. Ett blad av Fagrskinna B finnes i Riksarkivet.
Verket ble utgitt i komplett norsk oversettelse i 2007 (oversatt av Edvard Eikill).