Ingvar Kamprad, svensk gründer og forretningsmann. Kamprad grunnla i 1943 møbelkonsernet IKEA, som han kontrollerte gjennom en stiftelse mer eller mindre helt fram til sin død i januar 2018. Kamprand var kjent for sin personlige og direkte lederstil, og samtidig for sin angivelig svært nøysomme livsstil. Da han døde var Kamprad allment anerkjent som en av verdens rikeste personer, selv om store deler av de verdiene han hadde skapt gjennom utviklingen av IKEA var plassert i et komplekst system av eierstiftelser og holdingselskaper, de fleste registrert i skatteparadiser.
Oppvekst og privatliv
Kamprad ble født den 30 mars 1926, som den første av to søsken. Farfaren Erdmann Achim Kapmrad og hans kone Franziska Glatz hadde innvadret fra Sachsen i Tyskland i 1897. De bosatte seg på gården Elmtaryd (nå Älmtaryd) i Aggunnaryd sogn i det som i dag heter Ljungby kommune i Småland. Gården ble overtatt av eldstesønnen Franz Feodor. Franz giftet seg med Berta Nilsson og sammen fikk de barna Ingvar og Kerstin (1930).
En mye dyrket myte om Ingvar Kamprad er at han vokste opp i svært trange kår. Gården Elmtaryd var med sine 50 000 dekar imidlertid mer enn ti ganger større en gjennomsnittsgården i Småland på 1930-tallet. Tilværelsen bar neppe preg av fattigdom, selv om den neppe heller var særlig luksuriøs. På gården ble det primært drevet skogsdrift, men det var også noe dyrket mark. En annen myte om Kamprand er at han var svak på skolen – og preget av sin dysleksi. Realiteten er at han fullførte folkeskolen, framhaldsskole og realskole med stort sett gode karakter. Han skal riktignok ha strøket i svensk skriftlig på realskolen, men fikk toppkarakter i matematikk.
Det var etter endt realskoleeksamen sommeren 1943 Kamprad etablerte handelsselskapet Ikéa. Navnet var satt sammen av Kamprads initialer samt første bokstav i navnet på gården og stedet han hadde vokst opp. Virksomheten drev med innkjøp av diverse varer som sigarettennere og penner, som ble solgt videre lokalt. Kamprad drev selskapet parallelt med at han i årene 1943 -1945 studerte ved Handelsinstituttet i Gøteborg og etter det tok utdanning som reserveoffiser. Han arbeidet fra 1945 også hos skogeierforeningen i Växsjö. Handelsvirksomheten ekspanderte sterkt og fra 1948 valgte Kamprad å drive Ikéa på heltid.
Sommeren 1950 giftet Kamprad seg med Kersti Vadling. Åtte år senere adoptere ekteparet en datter – Annika – men allerede to år senere ble Kamprad og Vadling skilt. Kamprad giftet seg på ny høsten 1963 med den fjorten år yngre læreren Margaretha Stennert. De to forble gift helt til Stennerts død i 2011. Kamprad og Kamprad-Stennert fikk tre barn, Peter (f. 1964), Jonas (f. 1966) og Mathias (f.1969). Både Margaretha og de tre barna tok etter hvert sentrale posisjoner i ulike deler av det verdensomspennende møbelimperiet Ingvar etter hvert bygde opp. Annika på sin side har levd en anonym tilværelse uten direkte koplinger til Ikea sfæren. Henne relasjon til faren skal ha vært god og hun arvet også et beydelig beløp fra farens private formue da han døde i 2018.
Ledelsesfilosofi og strategi
Ikéa vokste fra sin etablering i 1943 som et lite handelsselskap i Småland til et verdensomspennende møbelkonsern med virksomhet i nær 50 land og en omsetning på 35 milliarder Euro. Kamprad stod i spissen for det hele og er av den grunn regnet som en av det tyvende århundres største entreprenører. Virksomhetens suksess kan knyttes til noen ganske få sentrale prinsipper.
Ganske tidlig så Kamprad gevinsten ved å få varer produsert i land med lave kostnader. Da svenske møbelprodusenter på slutten av 1950-tallet ikke ønsket å selge varer til IKEA av frykt for å bli boikottet av andre møbelforretninger ble møbler hentet fra Polen. Dette viste seg raskt som en suksessoppskrift. Ikke minst la det til rette for det som ble kjernen i IKEAS forretningside, nemlig lave priser. IKEAS møbler har i snitt vist seg å være 20-30 prosent billigere enn andre møbler solgt i det svenske markedet. Samtidig har selskapet evnet å produsere produkter med god nok kvalitet og utvikle et bredt sortiment med et attraktivt design. For å holde prisene lave har selskapet videre alltid vært svært kostnadsbevisst. Salg av flatpakkede møbler – som startet på slutten av 1950 tallet – og bygging av store, selvbetjente vareutsalg har vært helt sentrale grep for å senke virksomhetens driftskostnader. Vedvarende volumvekst har samtidig bidratt til å senke innkjøpskostnadene ytterligere. Veksten har i tillegg i stor grad blitt finansiert gjennom oppspart egenkapital – gjeldsbelastningen har vært liten og rentekostnadene lave. En viktig side ved dette er at Kamprad allerede fra 1970-tallet tok radikale grep for å redusere skattebyrden. Selskapets hovedkontor ble flyttet til Danmark. Siden ble det flyttet til Sveits. Alle de viktige holdingsselskapene og stiftelsene som i dag kontrollerer pengestrømmene i virksomheten er registrert i skatteparadiser.
I 1976 formulerte Kamprad sin driftsfilosofi i sine egne ni «bud», publisert under tittelen En møbelhandlers testamente. Budene var presentert som slagordspregede formulering av typen «Sortimentet – vår identitet» og «Enkelhet er en dyd», med påfølgende utdypinger. Den lille pamfletten er fortsatt i aktiv bruk i dagens IKEA-konsern.
Kritikk og kontroverser
Gründeren og entreprenøren Kamprad opparbeidet seg gjennom livet en sterk posisjon i svensk offentlig. Da han døde i 2018 kom det raskt pressemeldinger både fra den svenske Kongehuset og statsministeren som hyllet Kamprads liv og virksomhet. Det har samtidig ikke manglet kritikk og kritiske perspektiver på Kamprads forretningsmetoder. Hans lavkoststrategi ble lenge beskyldt for på basere seg på utnyttelse av billig arbeidskraft. I 2011 ble det sogar avslørt at IKEA i en periode på 1970-tallet hadde kjøpt varer fra fabrikker i Øst Tyskland som brukte politisk fanger som gratis arbeidskraft. De siste årene har selskapet arbeidet svært aktivt for å styrke sin profil innenfor miljø, bærekraft - og samfunnsansvar.
Kamprads driftsfilosofi har blitt hyllet av mange, men også vært kritisert for å være for altoppslukende. «IKEA-familien» er et mye brukt uttrykk om selskapet og dets ansatte. Et sted i testamentet heter det at «en jobb må aldri være bare et levebrød». Hans lederstil har på samme vis både blitt karakterisert som varm og oppmerksom, og som autoritær og preget av frykt og overvåking. Kamprad selv hevdet at han gjennom store deler av sitt voksne liv slet med alkoholproblemer. Enkelte har ment at dette var overdrevet, og snarere en strategi for å gjøre seg selv og selskapet mer interessant – på samme måte som det ble bygget myter rundt hans fattigslige oppvekst, dysleksi og lærevansker.
Størst oppmerksomhet fikk avsløringen i avisen Expressen i 1994 om Kamprads tette kobling under krigen til den svenske nazisten Per Engdahl og hans gruppering Nysvenska Rörelsen/Svensk Opposition. Etter at Kamprad raskt beklaget dette – samtidig som han beskrev koplingen som «ungdomssynder» – kom det senere fram nye beskyldninger om at Kamprads også hadde vært involvert i mer militante nazistiske organisasjoner, at han hadde arbeidet langt mer aktivt med rekruttering og finansiering enn han tidligere hadde innrømmet og at han også bevarte sin gode relasjon til Engdahl og hans nysvenske bevegelse i årene etter krigen.
Kamprads liv og hans forretningsmessige suksess fremstår som unik i nordisk - og også i en global sammenheng. Da han døde i 2018 ble det publisert nekrologer i aviser verden over. Hans suksessrike men samtidig kontroversielle liv var et hovedtema i de aller fleste av dem. I det britisk magasinet Economist var vekten lagt på hans forretningsmessige suksess. Her het det blant annet: «Mr Kamprads innflytelse på vårt moderne liv er minst like stor som innflytelsen til Henry Ford og den masseproduserte bilen.»
Litteratur
Björk, Stellan (2000). IKEA: entreprenøren, forretningsidéen, kulturen. Index publishing.
Stenebo, Johan (2009). Sanningen om IKEA. Ica Bokförlag.