Trepiggsvin er en familie i marsvingruppen i ordenen gnagere. Den omfatter 17 arter i 3 (kanskje 4) slekter som alle lever i Amerika; Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. I pelsen har de skarpe pigger med mothaker. Piggene vokser ut av huden enkeltvis. Navnet antyder at de lever i trær, men mange av artene lever både i trær og på bakken.
Gripehale og pigger
Slektskapet i denne familien er ikke fullstendig avklart. Den deles i to underfamilier, hvorav den ene kun omfatter én art, Chaetomys subspinosus. Noen arter lever mer i trær enn andre, så tilpasningene varierer. Alle arter unntatt nordamerikansk trepiggsvin har en muskuløs «gripehale», der den ytterste delen er naken uten pigger. Gripehalen er så sterk at dyret kan henge etter den fra ei grein. Nokså uvanlig bøyer halen seg oppover og ikke innover, og det er oversiden som er tilpassa til å gripe med. Føttene er korte med brede fotsåler og lange, sterke klør, noe som gir sikkert grep på greiner og trestammer.
Piggene finnes i tre ulike typer, som alle er modifiserte hår. Alle arter unntatt C. subspinosus har forsvarspigger, spesielt bakerst på ryggen over halen. Disse piggene har mikroskopiske mothaker ytterst, noe som gjør at de både trenger lett inn i huden til en angriper, lett henger seg fast og lett arbeider seg videre innover. Noen arter har slike forsvarspigger over hele kroppen, nordamerikansk trepiggsvin har hele 30 000 slike pigger. Noen arter har pigger som sitter bedre fast og som er lengre, tynnere og med en bøyelig tipp. En tredje type pigg er lang, tynn og bøyelig uten en skarp spiss. Denne finnes kun hos C. subspinosus. Når dyrene skal forsvare seg rettes piggene opp og utover, dette fungerer også som en synlig advarsel til rovdyr.
Levevis
Kroppslengden varierer fra 30 cm hos coendu, Coendou sp., til 86 cm hos nordamerikansk trepiggsvin Erethizon dorsatum. Vekt for disse er henholdsvis 900 g og 12 kg. For alle arter er lyd, lukt og berøring er viktigere sanser enn synet. Øynene er temmelig små og snuten er nokså firkanta.
Trepiggsvin er vegetarianere og spiser blader og nåler, bark, frø, frukt, bær og blomster, noen spiser også gras. Enkelte arter supplerer dietten med insekter og små krypdyr. Siden mye av føden er tungt fordøyelige blader, bruker dyrene en stor del av døgnet på å spise og fordøye maten. Fordøyelsen skjer med hjelp av mikroflora i tarmen som kan bryte ned cellulose, maten holdes derfor ganske lenge i tarmen. En stor del av tida går derfor med til å kvile og fordøye maten, opptil 74 % av døgnet. De er nattaktive for å unngå rovdyr og gjemmer seg vekk om dagen.
Formeringen er relativt langsom, med lang drektighet og en lang dieperiode som tilsammen kan ta nesten ett år. Oftest får de bare én unge i kullet og ungen trenger lang tid før den er voksen, opptil 4 år. Ungene blir født med åpne øyne, kan snart forsvare seg med piggene og klatrer innen få dager, noe som kan forklare en lav dødelighet. Hanner kan slåss om hunner, og fordi de like lett blir skadet av pigger som andre dyr, kan slike kamper gi store skader.
Utbredelse
Samlet sett har artene i familien en vid utbredelse fra lavland til 3 300 m over havet og lever i mange forskjellige habitater. I Nord-Amerika lever kun én art, nordamerikansk trepiggsvin, som har en vid utbredelse helt nord til Alaska. Denne arten lever i en rekke forskjellige habitater; tundra, løvskog, prærie og ørken. De andre artene har mer begrensa utbredelse i Mellom- og Sør-Amerika og er mer kravstore med hensyn til valg av levesteder, men kan finnes i mange forskjellige typer skoger. Selv om de har relativt få fiender, finnes det rovdyr som dreper og spiser trepiggsvin, som en amerikansk mår og puma. Ødeleggelse av skoger utgjør likevel den største trusselen. Kun nordamerikansk trepiggsvin er godt studert.