Apis, egyptisk hp, koptisk Hap, en hellig okse i den egyptiske guden Ptahs tempel i Memfis. En virkelig dyrkelse av Apis synes først å ha funnet sted i den sendynastiske perioden (772 - 332 fvt.) og især i den ptolemaiske perioden (323 - 30 fvt.), da dyredyrkelsen tok overhånd.
Funnet av en ny Apis ble feiret over hele landet. En død Apis ble balsamert og bisatt med store omkostninger. Seremoniene varte i 70 dager, en sorgens og fastens tid i Egypt. Den døde Apis (Oserhap, Osiris-Apis) ble i ptolameisk tid identifisert med guden Serapis i Sinope, som fikk en helligdom, Serapeion, i Alexandria.
Et annet Serapeion fantes i ørkenen ved Memfis, hvor de hellige okser ble bisatt. Denne begravelsesplassen med 24 sarkofager og innskrifter med opplysninger om dyrets fødsel, død og alder har hatt stor betydning for egyptisk kronologi. Den ble gjenfunnet i 1851 av den franske egyptologen Auguste Mariette.