Schwyz, kanton i Sveits, ligger øst for Vierwaldstätter See og sør for Zürichsee; 908 km2 med 147 900 innb. (2012). Hovedstaden er Schwyz.
Landskapet i de vestlige og sentrale delene tilhører de såkalte foralpene; det hever seg østover og når 2802 moh. på grensen til kantonen Glarus (Bös Fulen). Befolkningen er tysktalende og overveiende katolikker. Mye skog og beiteland gir grunnlag for treindustri og jordbruk basert på husdyrhold. I tillegg dyrkes det en del korn og frukt. Relativt beskjeden industri. Stor turisttrafikk. Historisk fikk den sin start i området med Schwyz' mest kjente fjell, Rigi (1798 moh.) som Sveits' første tannhjulsbane.
Historikk
De sentrale deler av nåværende Schwyz ble tidlig en bondekommune med stor frihet, fra 1240 riksumiddelbar. Schwyz hørte til de tre «urkantoner» som sluttet Det sveitsiske edsforbundet i 1291. Navnet Schwyz er opphavet til fellesnavnet Sveits (Schweiz). Navnet fikk for alvor innpass etter at de tre urkantonene slo Habsburgerne i det berømte slaget ved Morgarten i 1315; fra da av ble de etterhvert «Schwyzer» som en fellesbetegnelse, en betegnelse som er brukt om alle som senere sluttet seg til edsforbundet.