Middelnedertysk er en periode av nedertysk som dateres til 1150-1600. Middelnedertysk var språket til de hanseatiske kjøpmennene og gjennom den voksende handelsvirksomheten til Hansaforbundet, særlig etter 1350, fikk språket en sterk posisjon og ble et overregionalt skriftspråk.
Geografisk utbredelse
Språkområdet til nedertysk ble i denne tiden betydelig utvidet ved kolonisering av opprinnelig slaviske områder øst for Elben. Samtidig skjedde det en befolkningsvekst i de nordtyske områdene, noe som førte til at antall språkbrukere økte. Hanseatene hadde såkalte Kontore i byer i Russland, Baltikum, Skandinavia (for eksempel Det tyske kontor i Bergen), Nederland og England, og her foregikk kommunikasjonen på middelnedertysk.
lånord fra middelnedertysk i skandinaviske språk
Middelnedertysk hadde sterk innflytelse på ordforrådet i de skandinaviske språkene, særlig svensk. Eksempler på lånord fra middelnedertysk (ofte også via dansk) i norsk er:
- arbeid (Arbeit)
- handel (Handel)
- regne (rechnen)
- toll (Zoll)
- slott (Schloss)
- frøken (Fraulein)
- rådhus (Rathaus)
- frukt (Frucht)
Middelnedertysk litteratur
Det finnes et ganske omfattende antall tekster på middelnedertysk. Ved siden av brev, dagbøker og reisebeskrivelser skrevet av det hanseatiske borgerskapet, finnes også en rekke fagtekster om geografi, medisin og andre fagområder, bibeloversettinger og juridiske tekster. En av de mest kjente er lovsamlingen Sachsenspiegel (ca. 1224–31). Middelhøytysk ble brukt som første skriftspråk i den høviske litteraturen, også i nedertysk språkområde.
slutten på middelnedertysk
Middelnedertysk hadde på grunn av sin utbredelse og status store forutsetninger for å kunne utvikle seg til et moderne kulturspråk, men med oppløsningen av Hansaforbundet på 1500-tallet, tok høytysk mer og mer over også i de nordlige områdene. Økonomisk sett fikk byer som Leipzig, Augsburg og Nürnberg en sterkere posisjon og med veksten av oversjøisk handel endret handelsrutene seg. Den siste middelnedertyske bibelen ble publisert i 1621 i Goslar og utover 1600-tallet finnes noen spredte tekstlige kilder.
språkhistorisk
Middelnedertysk utviklet seg fra gammelnedertysk eller gammelsaksisk. 'Middel' eller 'mellom' er dermed en kronoligisk betegnelse, det språket som ligger mellom gammelnedertysk og nynedertysk eller bare nedertysk. 'Neder' er i geografisk forstand språket som snakkes i lavlandet i de nordlige delene, altså i motsetning til høytysk, som snakkes i høylandet i de mer sørlige delene av det tyske språkområdet.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Hans Ulrich Schmid: Einführung in die deutsche Sprachgeschichte. Verlag J.B.Metzler. Stuttgart, Weimar 2009.
Peter von Polnez: Geschichte der deutschen Sprache. 10., völlig neu bearbeitete Auflage von Norbert Richard Wolf. Walter de Gruyter. Berlin, New York 2009.
Astrid Stedje: Deutsche Sprache gestern und heute. Einführung in Sprachgeschichte und Sprachkunde. 6. Auflage neu bearbeitet von Astrid Stedje und Heinz-Peter Prell. Wolhelm Fink Verlag 2007