Sokndal, kystkommune i Rogaland fylke, i Dalane, lengst sør i fylket, mellom Egersund og Flekkefjord. Kommunen grenser mot Vest-Agder i elven Åna-Sira i sørøst, mot Lund kommune i øst og nord og Eigersund i vest.
Sokndal ble opprettet som herredskommune i 1837, men fikk sin nåværende utstrekning ved innlemmelsen av Sogndal ladested i 1944. Siden har kommunen bare hatt et par minimale grensejusteringer mot Eigersund (1947 og 1967). Administrasjonssenter er Hauge i Dalane.
Natur
Berggrunnen i hele kommune tilhører grunnfjellet og består av noritt og i særlig utstrekning anortositt. Landskapet er meget kupert. Anortositten er meget fattig på fosforsyre og gir næringsfattig jord ved forvitring. Heiene er derfor ofte skogbare i disse strøk, men innen norittfeltet sentralt i kommunen vokser skog. Berggrunnen i kommunen inneholder Europas største forekomst av ilmenittmalm, som særlig brukes til fremstilling av titan. I hele kommunen er kysten bratt, med få, korte fjorder, og den er uten skjærgård.
Heiene, som når 620 moh. (Solliknuden) på grensen til Lund i nordøst, har et sterkt forgrenet vassdragssystem med tallrike elver, bekker og vann; de fleste har avløp til Sokndalsvassdraget som munner ut i havet ved Sogndalstrand.
Bosetningen
Bosettingen er konsentrert til kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Hauge i Dalane, som også omfatter tettbebyggelsene Sogndalstrand og Rekefjord (utgjorde det tidligere ladestedet Sogndal) på kysten like utenfor. Her bor 69 prosent av kommunens innbyggere (2012). For øvrig er det bare mindre tettbebyggelser langs kysten og i dalene i innlandet, blant annet i Åna-Sira på grensen til Vest-Agder.
Sokndal har hatt en relativt stabil befolkning helt siden krigen, så også i tiårsperioden 2003-13. Til sammenligning hadde Rogaland fylke som helhet en vekst på gjennomsnittlig 1,6 prosent årlig i denne tiårsperioden.
Av kommunens bosatte yrkestakere hadde 37 prosent arbeid utenfor kommunen i 2012, 16 prosent i de andre kommunene i Dalane (Egersund 15 prosent) og 8 prosent i kommunene på Jæren (Stavanger 4 prosent).
Næringsliv
Bergverk er av stor betydning for kommunen og Titania AS er kommunens hjørnesteinsbedrift med ca. 280 ansatte. Ilmenitt- og magnetittmalmen brytes i dagbrudd ved Tellnes, og forekomsten er en av verdens største. Bergverksbransjen, som i 2011 hadde 91 prosent av de sysselsatte i industri og bergverk i kommunen, omfatter også et større pukkverk og asfaltverk i Rekefjord (Fjordstein AS). For øvrig har kommunen noe metallvare- og maskinindustri.
Jordbruk drives i dalene i indre strøk, men jorden er tungdreven og rik på stein og brukene små. Husdyrholdet dominerer helt denne næringen i kommunen, særlig merkes saue- og storfeholdet. Fisket domineres av reke- og makrellfiske, men det føres bare ubetydelige mengder fisk i land i kommunen; noe østers- og blåskjelloppdrett.
Det nederste kraftverket i Sira-Kvina ligger ved tettbebyggelsen Åna-Sira, på Vest-Agders side av elven. Sokndal er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 55 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 90 meter.
Samferdsel
Hovedferdselsåren gjennom kommunen er Fv. 44 (Flekkefjord-Stavanger) som utgjør ytre vei på kyststrekningen i Dalane og Sør-Jæren. Fra Hauge i Dalane går Fv. 501 nordover til E 39 mellom Drangsdalen og Heskestad.
Ilmenittmalmen transporteres i tunnel ved hjelp av vann til tørkeanlegg og silo ved utskipningsstedet i Jøssingfjord.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Sokndal hører til Sør-Vest politidistrikt, Dalane tingrett og Gulating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Regionråd Dalane sammen med Bjerkreim, Eigersund og Lund.
Sokndal kommune tilsvarer soknet Sokndal i Dalane prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Sokndal til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.
Delområder og grunnkretser i Sokndal
For statistiske formål er Sokndal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Nesvåg, Rekefjord, Rossland/Åvendal, Eia/Barstad, Bakka, Sandbekk, Ålgård, Mydland, Åmot, Åna-Sira, Jøssingfjord, Årstad/Haneberg, Sogndalstrand, Skarås, Hauge, Bø og Frøyland.
Historikk og kultur
Sokndal kirke er en stor korskirke i tre fra 1803, en av svært få kirker her i landet bygd i Louis-Seizestil. Den har et særpreget interiør, blant annet en altertavle av Peter Reimers (1608) og Gottfried Hendtzschel (1634), likeledes en praktfull prekestol skåret av Anders Smith i 1666.
Jøssingfjord er kjent fra Altmark-saken i februar 1940, da det tyske hjelpeskipet Altmark ble bordet av et britisk marinefartøy og 300 krigsfanger befridd.
Ved Helleren i Jøssingfjord er en boplass fra steinalderen. Under fjellhammeren ligger også 2 hus fra begynnelsen av 1800-tallet. Disse inngår i Dalane Folkemuseum.
Sokndal ble i 2005 kåret til Rogalands Kulturkommune.
Kommunen er medlem i den internasjonale Cittaslow-bevegelsen. Se også artikkelen om Cittaslow - Sokndal m.fl..
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre svarte hakker mot en gull bakgrunn; symboliserer arbeid med tilknytning til «det som jorda gjemmer» (bergverk, jordbruk).
Navnet er sammensatt av elvenavnet Sókn, som har sammenheng med norrønt sækja, her i betydningen 'gå på', dvs. 'elven som farer hardt frem'.
Utvalgte lenker
Utvalgt litteratur
- Barstad, Sven O.: Sokndal-bygden i tekst og billeder, 1941, Finn boken
- Brandsberg, Reidar: Sogndal ladested, Sokndal og Egersund i eldre og nyere tid, 1988, isbn 82-991813-0-5, Finn boken
- Jonsson, Sven m.fl.: Sokndal gjennom 150 år, 1987, isbn 82-991652-0-2, Finn boken
- Olsen, Trygve Ege m.fl.: Fortid og folk [...], 2004-, 2 b., isbn 82-994979-2-2
- Økland, Olaug Norun: Sogndal ladested: historiske tilbakeblikk, 1998, Finn boken