Lebesby, kommune lengst mot nord i Finnmark fylke. Kinnarodden lengst nord på Nordkinnhalvøya, på grensen mot Gamvik kommune, er det nordligste punkt på det europeiske fastlandet (71° 8ʹ 2ʹʹ nordlig breddegrad).
Natur
Lebesby ligger på begge sider av Laksefjorden, og omfatter i sør den nordlige del av Finnmarksvidda som kalles Laksefjordvidda. I overgangen mellom fjord og vidde går Gáisene, en fjellrekke med Rásttigáisá (1066 moh.) som det høyeste punkt i kommunen. Nord for Gáisene preges landskapet av platåer med 400 meters høyde, som er innskåret av fjorder og daler, og har en helling mot nord.
Berggrunnen tilhører Gáisedekket, som består av sandstein, skifer og dolomitt. Denne formasjonen strekker seg fra indre Porsangen mot øst, helt utover Varangerhalvøya. Det foregår drift på skifer i Laksefjordens sørøstlige del. Det er oppdaget forekomst av kobberkis i området, men denne er ikke i drift.
Ytterst på Sværholthalvøya, på grensen mot Nordkapp kommune, ligger fuglefjellet Sværholtklubben, et kjent landemerke. Oksvågskogen, syv kilometer øst for Kjøllefjord, er verdens nordligste bjørkeskog. Adamsfjord naturreservat er et fjære- og gruntvannsområde og et viktig rasteområde for våtmarksfugl.
Bosetning
Kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Kjøllefjord på vestsiden av Nordkinnhalvøya, har 70 % av bosetningen. Resten bor rundt Laksefjorden, hovedsakelig i den sørlige del i grendene Lebesby, Ifjord, Kunes og Veidnes på Sværholthalvøya. Vidda sør for Laksefjorden er ubebodd.
Folketallet i Lebesby var i vekst frem til 1950-årene, men har senere gått betydelig tilbake. I tiårsperioden 2001-2011 er folketallet gått tilbake med 12 %, mot 1 % for fylket som helhet.
Næringsliv
Fiske og fiskeforedling i Kjøllefjord utgjør hovednæringen. Fiskeflåten består for det meste av mindre kystfartøyer. Viktigste fiskeslag som bringes til land er torsk, dernest hyse og sei. I kommunen er det også et par fiskeoppdrettsanlegg og noe jordbruk i bygdene ved Laksefjorden. Til botnen av Laksefjorden og halvøyene på begge sider av fjorden går viktige flytteleier for reindrift, der det er viktige beite- og kalvingsområder.
Kommunen har to kraftverk, Adamselv (194 GWh i midlere årsproduksjon) og Mårøyfjord (21 GWh). Veidneselva på Sværholthalvøya og Storelva med utløp innerst i Laksefjorden er begge varig vernet mot kraftutbygging.
Samferdsel
Kjøllefjord har hurtigruteanløp. Gjennom kommunens sørlige del går Riksvei 98 med veitrasé fra Storelva og østover til Veiskarvannet med bru over Storelva. Ved Ifjord går Riksvei 888 nordover til Mehamn; fra denne tar Riksvei 894 av til Kjøllefjord. Bilferge om vinteren mellom Kjøllefjord og Kalak dersom Riksvei 888 stenges. To ganger årlig stenges Riksvei 888 mellom Bekkjarfjord og Hopseidet i forbindelse med reinflytting.
Offentlige institusjoner
Kjøllefjord har videregående skole (filial), helsesenter og svømmehall. Lebesby svarer til sognene Lebesby og Kjøllefjord i Lebesby prestegjeld, Hammerfest prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Lebesby og Kjøllefjord lensmannsdistrikt ligger i Østfinnmark politidistrikt og hører under Østfinnmark tingrett.
Historikk og kultur
Oksevåg Landstasjon lå frem til 1903 innerst i Oksfjorden nordvest på Nordkinnhalvøya med rester etter hvalfangststasjon. I Kjøllefjord ligger Foldal-bruket med tidligere trandamperi. Kjøllefjord kirke, langkirke i stein, tegnet av arkitekt Finn Bryn med glassmalerier av Per Vigeland (1951).
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en deling av gull og svart ved tredobbelt tindesnitt med to tinder; illuderer fjellformasjonen Finnkirka lengst vest på Nordkinnhalvøya.
Navn
Navnet kommer muligens av norrønt Lidvardsbyr, gården til Lidvard, eller av samisk læibes, 'or, older'.
Anbefalte lenker
Utvalgt litteratur
- Fossen, Asbjørn: Nord-øst i Finnmark : liv eller død?, 2006, isbn 82-996390-6-9, Finn boken