Aksemaktene, vanlig navn på alliansen mellom Tyskland, Italia og Japan 1936–43. Begrepet henger sammen med uttrykket «aksen Berlin–Roma» (først brukt av Benito Mussolini i en tale 1. november 1936), og som ble en realitet etter Etiopia-krigen og Folkeforbundets bruk av sanksjoner mot Italia i 1936–37.
Adolf Hitler hadde alt i Mein Kampf utpekt Italia som en naturlig forbundsfelle for Tyskland, men tross det ideologiske slektskap og de to statenes felles interesse i en revisjonistisk politikk, var det lenge vanskelig å få i stand noe nærmere samarbeid, blant annet fordi Italia var en avgjort motstander av planene om innlemmelse av Østerrike i Det tyske rike (Anschluss), og mislikte tyske ekspansjonstendenser i retning av Donaubekkenet og Balkanhalvøya.
I oktober 1936 undertegnet partene en hemmelig protokoll i Berchtesgaden, som faktisk integrerte de to lands utenrikspolitikk. Aksen bestod sin første alvorlige prøve i mars 1938 da Østerrike ble innlemmet i Det tyske rike. Da Antikominternpakten ble sluttet mellom Tyskland og Japan 1936, ble den tiltrådt av Italia, og dermed ble «Berlin–Roma-aksen en verdenspolitisk trekant» (Hitler).
Aksen fikk sin traktatmessige utforming blant annet gjennom tremaktspakten mellom Tyskland, Italia og Japan oktober 1940. Etter at Italia 13. oktober 1943 hadde sluttet seg til de allierte i kampen mot Tyskland, falt begrepet Aksemaktene bort.