Norsk rikskringkasting (NRK) er et lisensfinansiert allmennkringkaster. NRK ble etablert i 1933 som et radioselskap. I 1960 startet NRK TV-sendinger, og fra 2000 omfattet virksomheten også tilbud på nett.
NRK er norges største mediebedrift, med ca 3700 ansatte, fordelt på Marienlyst, og 12 distrikts- og lokalkontorer. Kringkastingssjef er Thor Gjermund Eriksen.
NRK har 4 riksdekkende tv-kanaler: NRK1, NRK2, NRK3 og NRK SUPER, 3 riksdekkende radiokanaler, P1, P2 og P3, i tillegg til en rekke digitale nisjekanaler. NRKs tilbud på nett omfatter nettavisen NRK.NO i tillegg til nett-TV, nett-radio, programinformasjon og værtjensten YR.NO.
NRKs virksomhet finansieres hovedsakelig av inntekter fra lisensordningen, som vedtas av Stortinget og i 2013 utgjorde 5 184 millioner kroner. NRK har i tillegg mindre inntekter fra sponsorplakater i forbindelse med sports- og kulturarrangement, samt salg av TV-formater eller videresalg av programmer.
NRKs historie
Da NRK ble etablert i 1933 var det med enerett på radiokringkasting i Norge. Da TV skulle innføres i Norge ble det vurdert som mest ansvarlig og praktisk at NRK fikk enerett til å sende levende bilder over eteren på samme måte som de hadde enerett til å sende radio.
De første ordinære TV-sendingene i Norge ble sendt i 1960, og det var NRK som produserte og kringkastet alle programmene. På denne tiden var TV nesten ensbetydende med NRK, ettersom kanalen hadde monopol.
Radio
NRK startet med radiosendinger i 1933, og inntil 1984 hadde NRK kun en radiokanal og en TV-kanal. Men fra midten av 1980 tallet fikk NRK sin andre radiokanal, NRK P2 som en tilleggskanal til NRK P1. Den nye radiokanalen skule ha en lettere profil enn NRKP1, og blandt annet hindre at ungdom valgte bort NRKs tilbud til fordel for private, kommersielle lokalradioer.
I 1993 ble radiokanalen P3 etablert, og hele NRK Radios tilbud ble omstrukturert i et trekanalsystem som er behold helt frem til 2015. Profilendringen ble gjort etter en livstilsundersøkelse der befolkningen ble inndelt i tre grupper, og hver radiokanal tilpasset en av disse med egne profilnavn: Norgeskanalen P1, Kulturkanalen P2 og Ungdomskanalen P3.
I forbindelse med digitalisering av radiodistribusjonen, ble det plass til flere kanaler, og NRK opprettet i perioden 1995 til 2000 en rekke digitale kanaler, som Alltid Klassisk (1995), og Alltid Nyheter (1997), som sender nyheter og aktualitetsmagasiner døgnet rundt. Disse nye kanalene ble fulgt av en rekke andre nisjekanaler: NRK Folkemusikk, NRK Sport, NRK Jazz, NRK Båtvær, NRK Gull, NRK Super, NRK NRK mP3, NRK P3 Urørt, NRK Sámi Radio og NRK Stortinget. Etter en periode med sterk økning i antall radiokanaler, kom en periode på 2000-tallet der NRK la ned enkelte digitalkanaler, mens andre ble videreført.
I 2013 ble digitalkanalen NRKP1+ etablert som et tilbud til NRKP1 lyttere som ikke var tilfreds med kanalens forsøk på å appellere til lyttere i yngre aldersgrupper, blant annet gjennom musikksvalg. NRKP1+ var et tilbud spesielt for lyttere i godt voksne og eldre alderssegmenter, noe som bidro til at salget av radioer med DAB økte betraktelig i 2013 og 2014.
TV
NRK startet med regulære TV-sendinger i 1960. Det tok imidlertid flere år før hele Norge kunne se TV-sendinger direkte. Bodø fikk fjernsynsendinger i 1964. Svalbard fikk direktesendt TV i 1984.
I 1996 fikk NRK sin andre TV-kanal, NRK2, som skulle være en tilleggskanal til NRK1. Kanalen var innrettet med tanke på å treffe et smalere publikum enn NRK2, med unge mennesker og kulturinteresserte som utpekte målgrupper.
I 2007 tillater det digitale bakkenettet flere TV-kanaler, og opphever den begrensningen som lå i det analoge kringkastingsnettet. Dermed får NRK to nye kanaler: NRK3 og NRK Super.
Kanalene NRK1, NRK2 og NRK3 ble innrettet med tanke på klare profiler, der NRK1 beholdt innrettingen som en bred allmennkanal, NRK2 ble omgjort til en nyhets- og aktualitetskanal, og NRK3 ble innrettet som en underholdnings- og filmkanal.
NRK Super ble innrettet som NRKs barnekanal. I den første perioden var ikke NRK Super en fullstending kanal, fordi den delte frekvens med NRK3, og hadde sendetiden frem til kveldssendingene, da NRK3 overtok. Denne delte kanalstrukturen tok slutt etter kort tid, og var upopulær hos seerne. NRK Super har mottatt flere priser og etablert seg som en populær kanal hos de yngste TV-seerne.
Etter at NRK fikk konkurranse fra både nasjonale og internasjonale kanaler, og særlig TVNorge, TV3 og TV2, ble fokuset på seertall større, og fra 1992 begynte NRK med kontinuerlige målinger. Omleggingene gjort for å øke seertallene var først og fremst å sende mer underholdning i beste sendetid, og å redusere antallet kultur- og undervisningsprogrammer.
Likevel har NRK beholdt en programprofil som er markert forskjellig fra konkurrentenes. NRK har blant annet en betydelig større andel barne- og ungdomsprogrammer, aktualitets- og dokumentarprogrammer og norskprodusert drama.
NRKs TV-kanaler er de eneste som sendes ukryptert over det digitale bakkenettet og er, sammen med TV 2 og lokalfjernsyn, omfattet av kabelfjernsynsselskapenes formidlingsplikt.
INternetT
NRKs tilbud på nett omfatter nettavisen NRK.NO i tillegg til nett-TV, nett-radio, programinformasjon og værtjensten YR.NO. NRKs aktivitet på nett er omdiskutert, og det har blitt rettet kritikk mot at NRK vokser ut av sin opprinnelige kringkastingsvirksomhet, og etablere seg som en konkurransedyktig aktør på nett. Sterkest kritikk kommer fra konkurrenter som hevder NRK med sine lisensinntekter hindrer fri og likeverdig konkurranse i markedet. Denne kritikken er rettet mot allmennkringkastere i nesten hele Europa, og EU har behandlet en rekke saker knyttet til denne konfliktlinjen. En mediepolitisk tilnærming er nye regler for hva slags nett-tjenester lisensfinansierte allmennkringkastere kan etablere; de må forhåndgodkjennes etter et sett definerte kriterier.
Ledelse og Organisasjon
Øverste leder for NRK er kringkastingssjefen. Denne utnevnes av styret i NRK, som igjen er opnevnt av Kulturdepartementet.
Før Thor Gjermund Eriksen var Hans-Tor Bjerkås kringkastingssjef i fem år (2007-2013), mens John G. Bernander (2001-2007) og Einar Førde (1988-2001) var hans forgjengere igjen. Her følger en kronologisk oversikt:
| 1933–40 | Olav Midttun (riksprogramsjef) |
| 1940–45 | Toralv Øksnevad (BBC, London) |
| 1948–62 | Kaare Fostervoll |
| 1962–72 | Hans Jacob Ustvedt |
| 1972–81 | Torolf Elster |
| 1981–88 | Bjartmar Gjerde |
| 1988–2001 | Einar Førde |
| 2001–2007 | John G. Bernander |
| 2007–2013 | Hans-Tore Bjerkaas |
| 2013- | Thor Gjermund Eriksen |
Flere av kringkastingssjefene har hatt politisk bakgrunn, og hatt sentrale posisjoner i norsk politikk, men i de senere årene har denne praksisen blitt mindre vanlig. De to siste kringkastingssjefene har henholdsvis hatt erfaring fra programvirksomhet i NRK (Bjerkås) og fra ledelse av private mediebedrifter (Eriksen).
NRK har 12 distriktskontorer med lokalkontorer som er underlagt distriktskontorene. Tre av distriktskontorene: NRK Hordaland, NRK Troms og NRK Sør-Trøndelag er såkalte regionsentraler med større kapasitet innen TV-produksjon enn de andre.
Styre og eierskap
Inntil 1988 var NRK en statsinstitusjon, underlagt daværende Kultur- og vitenskapsdepartementet. I perioden 1988–96 var selskapet organisert som en stiftelse. Fra 1996 er NRK et statlig aksjeselskap. Kulturministeren er selskapets generalforsamling, mens Stortinget har avgjørende kontroll med inntektene gjennom fastsettelse av lisensavgiften.
NRK ledes av et styre med ni medlemmer hvorav tre er representanter for de ansatte. Leder (fra 2014 Birger Magnus) og nestleder velges av generalforsamlingen. Den daglige ledelse utøves av kringkastingssjefen som ansettes av styret. Kringkastingsrådet (14 medlemmer) er rådgivende organ for kringkastingssjefen i programsaker.
Som aksjeselskap kan NRK etablere datterselskap som driver ordinær forretningsvirksomhet. Eksempler på slike er NRK Aktivum, som utvikler og distribuerer en lang rekke produkter, blant annet videresalg av NRKs programmer på DVD-markedet, og et eget eiendomsselskap som er etablert for å forvalte NRKs betydelige eiendomsmasse.
Teknisk utvikling
NRKs tekniske anlegg ble delvis ødelagt i krigstiden, og senderstasjonene Vigra og Finnmark måtte for eksempel bygges opp helt på nytt. Over halvparten av de beslaglagte mottagerne ble også helt eller delvis ødelagt. I 1945 var derfor lisenstallet lite, og NRKs inntekter tilsvarende beskjedne, men både virksomheten og lisenstallet tok seg snart opp igjen.
Førkrigslisenstallet ble passert 1947, og 1959 nådde tallet en million. Etter at kringkastingshuset i Oslo (påbegynt 1938, med Nils Holter som arkitekt) var fullført 1950, kunne programvirksomheten utvides, og det kom i stand lokalavdelinger spredt over hele landet. Kortbølgetjenesten med spesialprogrammer for nordmenn til sjøs og i utlandet, ble også utvidet og organisert som egen programavdeling.
Bortsett fra i krigsårene 1940-45 hørte hele den tekniske siden av NRK under Telegrafstyret frem til 1948. Da overtok NRK den tekniske virksomheten i forbindelse med programproduksjon, mens Telegrafstyret beholdt ansvaret for programlinjer og sendere. I 1954 ble Oslos gamle langbølgesender på Lambertseter erstattet av en ny stor stasjon på Kløfta. I arbeidet med å bedre lytteforholdene rundt om i landet, gikk man etter dette over til bruk av meterbølge-sendere (FM-sendere i 3 m-båndet).
Fjernsynsutbyggingen startet 1958 etter at Landsplan for fjernsyn i Norge var blitt vedtatt av Stortinget 25. juni 1957. Landsplanen tok sikte på å dekke det vesentligste av landets bosetning med fjernsyn i løpet av 12 år og omfattet foruten fjernsynshus i Oslo, et landsomfattende nettverk av radiolinjer og sendere. Fjernsynshuset i Oslo var bygningsmessig ferdig våren 1969. Nils Holter var også her arkitekt, sammen med Jan Bauck.
I 1977 var det meste av landet dekket med FM-kringkasting, og i 1978 ble alle AM-kringkastere nedlagt, bortsett fra noen få storsendere. I 1983 startet NRK Tekst-TV sine sendinger.
I 1995 startet NRK Sør-Trøndelag, NRK Nord-Trøndelag og NRK Møre og Romsdal felles daglige distriktsfjernsynssendinger: Midtnytt. I 1996 startet NRK med fem nye regionale fjernsynssendinger. Hele landet var da dekket med regionale nyheter i sju regioner.
Anbefalte lenker
Videre lesning
- Dahl, Hans Fredrik: "Dette er London": NRK i krig 1940–1945, 1978, isbn 82-02-03929-0, Finn boken
- Dahl, Hans Fredrik & Henrik Grue Bastiansen: Over til Oslo: NRK som monopol 1945–1981, 1999, isbn 82-02-17644-1, Finn boken
- Dahl, Hans Fredrik: Hallo-hallo! Kringkastingen i Norge 1920–1940, 1975, isbn 82-02-03156-7, Finn boken
- Enli, Gunn, Hallvard Moe, Vilde Schanke Sundet, og Trine Syvertsen (2010): TV - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget
- Halse, Ketil Jarl & Helge Østbye: Norsk kringkastingshistorie, 2003, isbn 82-521-5855-2, Finn boken
- Moe, Hallvard 2008 "Morgendagens NRK: Allmennmedievirksomhet". Norsk medietidsskrift 15(4): 360-379.