[go: up one dir, main page]

Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Marte Ericsson Ryste 15. desember 2014. Artikkelen endret 127 tegn fra forrige versjon.

Suffragetter, betegnelse på de mest radikale forkjemperne for kvinnenes stemmerett i Storbritannia. Deres viktigste organisasjon var Women's Social and Political Union (WSPU), stiftet av Emmeline Pankhurst og hennes døtre i 1903. WSPU tok i bruk svært uortodokse midler og metoder for å oppnå oppmerksomhet, de forstod å benytte seg av massemedia og skapte stor blest om kampen langt utenfor Storbritannia.

Medlemmene fikk av pressen betegnelsen suffragetter, i motsetning til kvinner fra den tradisjonelle kvinnestemmerettsbevegelsen, som ble kalt suffragister.

WSPU arrangerte en rekke dramatiske demonstrasjoner i gatene og på valgmøter og gjorde utallige forsøk på å komme inn i Parlamentet for å få politikerne i tale. De knuste ruter og satte fyr på tomme hus og fabrikkbygninger, men den mest dramatiske hendelsen fant sted under Derby-løpene i 1913 da en suffragette kastet seg foran kongens hest og ble drept.

Metodene deres ble møtt med harde mottiltak fra politi og myndigheter. Mange hundre kvinner ble arrestert, de mest aktive, som Pankhurst-familien, opptil 20 ganger. Som protest satte de i gang organisert sultestreik i fengselet. Etter gjentatte mislykkede forsøk på tvangsfôring, ble det i 1913 innført en lov som gav adgang til å slippe fangene ut når de var blitt utmattet av sult og tørst, og arrestere dem på nytt når de var kommet til krefter igjen («katt-og-mus-loven»).

I de siste par årene før den første verdenskrig tok suffragettene i økende grad i bruk alvorlig terror i kampen. Først og fremst Christabel Pankhurst og hennes tilhengere gikk inn for en slik linje, og dette førte til splittelser. 1912 brøt en av de gamle lederne, Pethick Lawrence, med den radikale fløyen, og samme år kom det til åpent brudd med Sylvia Pankhurst og hennes føderasjon av arbeiderkvinner på Londons østkant.

Da verdenskrigen brøt ut, ble de fleste suffragettene opptatt av nasjonens stilling, og de spilte en viktig rolle når det gjaldt å rekruttere frivillige. 1918 fikk kvinner over 30 år stemmerett, og bevegelsen hadde utspilt sin rolle.