Sigmund Freud, østerriksk nevrolog og psykolog. Freud begynte sitt vitenskapelige arbeid som fysiolog og hjerneanatom, spesialiserte seg som lege på nervesykdommer og offentliggjorde flere studier av organiske nervelidelser. Hans interesse gikk imidlertid mer og mer over til behandlingen av nevrotiske lidelser og utforskningen av deres sjelelige årsaker. Han studerte hos Jean Martin Charcot i Paris 1885 og arbeidet senere en tid sammen med Wiener-legen Josef Breuer.
Til å begynne med anvendte Freud hypnose, men utarbeidet etter hvert sin egen metode til studium av det såkalte ubevisste sjelsliv og ble derved grunnleggeren av psykoanalysen. Resultatene han kom til ved å anvende den psykoanalytiske metode, førte ham til en helt ny oppfatning av sjelslivets utvikling og struktur, og fikk på den måten betydning langt ut over psykiatrien. Ikke minst på grunn av den avgjørende betydning han tilla seksuelle faktorer, ble hans arbeid møtt med skepsis og motstand. Særlig vakte hans lære om barneseksualiteten forargelse og kritikk. I årene etter den første verdenskrig vokste imidlertid hans ry sterkt, og han må fortsatt regnes som det mest kjente navn i psykologiens historie, selv om mange av hans teorier har vist seg å være feilaktige eller å ha begrenset gyldighet.
Freud har øvd stor innflytelse, ikke bare på klinisk psykologi og psykiatri, men på åndslivet i det hele, ikke minst på skjønnlitteraturen. En særlig betydningsfull rolle spilte hans synsmåter i diskusjoner om oppdragelse og om seksualmoral. I 1930 fikk Freud Goetheprisen. Etter Østerrikes «Anschluss» i 1938 emigrerte han til Storbritannia, hvor han døde 1939.
Freuds viktigste større arbeider er:
- Studien über Hysterie (sammen med Breuer, 1895, norsk oversettelse: Bruddstykke av en hysterianalyse, 2007)
- Die Traumdeutung (1900, norsk oversettelse: Drømmetydning, 1969, 1985 (i to bind) og 1999)
- Zur Psychopathologie des Alltagslebens (1901, norsk oversettelse: Dagliglivets psykopatologi, 1968)
- Drei Abhandlungen zur Sexualtheorie (1905, norsk oversettelse: Seksualteorien, 1966)
- Totem und Tabu (1913, norsk oversettelse: Totem og Tabu, 2013).
- Vorlesungen zur Einführung in die Psychoanalyse (1916, norsk oversettelse: Forelesninger til innføring i psykoanalyse, 1929, 1957, 1980, 1991, 1999, 2006 og 2010)
- Jenseits des Lustprinzips (1920, norsk oversettelse: Hinsides lystprinsippet, 2011)
- Das Ich und das Es (1923, norsk oversettelse Jeget og detet i tidsskriftet Agora i 2014)
- Die Zukunft einer Illusion (1927)
- Das Unbehagen in der Kultur (1930, norsk oversettelse: Ubehaget i kulturen, 1966, 1992)
- Neue Folge der Vorlesungen (1933, norsk oversettelse: Nytt i psykoanalysen, 1934, 1967 og 1992)
- Moses und der Monotheismus (1939, norsk oversettelse: Moses og monoteismen, 2015).
- Brev 1873–1939 utgitt i norsk oversettelse i 1971
Andre bøker av Freud på norsk:
- Mellom psykoanalyse og litteratur (2011), artikler i utvalg med etterord av Atle Kittang.
- Vitsen og dens forhold til det ubevisste (1994), med forord av Tor Ulven.
- Hinsides lystprinsippet (2011), etterord av Eivind Tjønneland.
- Drøm og okkultisme (1996). Et fragment av Nytt i psykoanalysen, første norske utgave fra 1934.
- Psykoanalysen slik den var - og slik den ble (1985), med forord av Harald Schjelderup.
- Ulvemannen. Historien om en barnenevrose (1974), innledning av Muriel Gardiner, forord av Anna Freud.
- Freud (1950), artikler i utvalg med forord av Nic. Stang.
- Psykoanalysen i praksis. Et utvalg mindre arbeider. (1930).
Tidsskriftet Agora nr. 1-2, 2014 har Sigmund Freud som tema. Foruten en rekke artikler ført i pennen av psykologer, forfattere og akademikere, inneholder den flere originale Freud-artikler oversatt til norsk av Henning Hagerup:
- Om dekkerindringer ("Über Deckerinnerungen", 1899).
- Tanker i tiden om krig og død ("Zeitgemässes über Krieg und Tod", 1915).
- Bemerkninger om overføringskjærligheten ("Bemerkungen über die Übertragungsliebe", 1915).
- Jeget og detet ("Das Ich und das Es", 1923)
- Brev til Romain Rolland. En erindringsforstyrrelse på Akropolis ("Brief an Romain Rolland (eine Erinnerungsstörung auf der Akropolis), 1936).
Freud grunnla også tidsskriftene Internationale Zeitschrift für Psychoanalyse og Imago (fra 1939 slått sammen til ett tidsskrift, som utgis i London). Freuds Gesammelte Werke utkom i London 1940–52 i 18 bind, og foreligger også i engelsk oversettelse som The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (1953 i 24 bind).
Videre lesning
- Grønlie, Espen: Hinsides kunst og vitenskap. (Bokanmeldelse av "Mellom psykoanalyse og litteratur" og "Hinsides lystprinsippet"). Le Monde Diplomatique, 1. desember 2011. Les artikkelen
- Skjerven Mollerin, Kaja: Dikterens sensur. (Bokanmeldelse av "Mellom psykoanalyse og litteratur" og "Hinsides lystprinsippet"). Klassekampen, 15. oktober 2011. Les artikkelen
- Informativ inføringsartikkel om Sigmund Freud i The Philosophers' Mail (på engelsk). Les artikkelen
- Eriksen, Trond Berg: Freuds retorikk: en kritikk av naturalismens kulturlære, 2. utg., 2000
- Gay, Peter: Freud : a life for our time, 1988
- Hall, Calvin S.: En grunnbok i Freuds psykologi, 1966
- Jones, Ernest: The life and work of Sigmund Freud, 1953–57, 3 b.
- Kittang, Atle: Sigmund Freud, 1997
- Neu, Jerome, red.: The Cambridge companion to Freud, 1991
- Sjögren, Lars: Sigmund Freud : mannen og verket, 1990