Ungarn er en republikk i Sentral-Europa. Landet grenser til Romania i sørøst, til Serbia, Kroatia og Slovenia i sør, til Østerrike i vest, til Slovakia i nord og til Ukraina i øst.
Ungarn var en stormakt i middelalderen, og landet var tre ganger så stort som i dag fram til 1920. På grunn av arealtapene i 1920 lever i dag mange etniske ungarere i nabolandene. Befolkningen er for det meste madjarsk, men landet har en stort andel romfolk samt enkelte små minoriteter. Jordbruket har tradisjonelt vært den viktigste næringsvei, men siden 1945 har landet gjennomgått en kraftig industrialisering. Ungarn er medlem av EU.
Navnet Ungarn er muligens avledet av Onoguria (on ogur betyr 'ti piler' på gammeltyrkisk), som var et forbund mellom ti madjarske og khazariske stammer på 800-tallet. Slaviske folkeslag brukte betegnelsen on ogur på den madjarske stammen. Egenbetegnelsen Magyarország (Magyar-land) kan tilbakeføres til de ugriske ordene magy (fortelling) og er (menneske, mann) og var betegnelsen på en stamme som kom fra Asia på 800-tallet.
Geografi og miljø
Ungarns areal er på 93 036 km2, omtrent like stort som Portugal og litt over dobbelt så stort som Danmark.
Landformer
Over halvparten av Ungarns areal ligger under 200 meter over havet. Elven Donau renner gjennom landet fra nord til sør. Området vest for Donau kalles Transdanubia (Dunántúl), og består i hovedsak av åslandskap. Her ligger også Balatonsjøen (594 km²) som er Sentral-Europas største innsjø. Den nordvestlige delen av Transdanubia kalles Det lille lavlandet (Kisalföld), og er et rikt jordbruksområde. Øst for Donau ligger Det store lavlandet (Alföld). Elvene Tisza og Körös renner gjennom Det store lavlandet og oversvømmer tidvis deler av området og gjør jorda fruktbar. Deler av Det store lavlandet er steppelandskap - også kalt puszta - og brukes til beite. En del av pusztaen er i dag nasjonalpark - Hortobágy (se Unesco.org) - som står på UNESCOs verdensarvliste. Den nordlige delen av Ungarn er fjellandskap, og her er landets høyeste punkt Kékes (1035 moh.)
Klima
Ungarns klima er svært skiftende og ustabilt. Dette skyldes at landet ligger i skjæringspunktet mellom tre klimasoner og kan ha innslag av alle tre; fuktig kystklima med mild vinter og sommer, tørt innlandsklima med kald vinter og varm sommer og middelhavsklima med fuktig vinter og svært varm og tørr sommer. Generelt har Ungarns vestlige del mer nedbør enn den østlige delen.
Flora og fauna
Ungarn har et rikt plante- og dyreliv etter europeisk målestokk. Av de omlag 3 000 planteartene er 2 350 blomster, flere av dem vernet. Dyrelivet i skogene består av blant annet villsvin, hjort, rådyr, rev, bever, mens i jordbruksområdene finner vi hare, fasan, stork og vaktel. Elver og innsjøer er rike på fiskearter som gjedde, karpe og gjørs. Vernede dyrearter, som ørn og falk, finnes også.
Folk og samfunn
Innbyggertallet i Ungarn er 9 877 365 (2013) og viser en fallende tendens på grunn av lave fødselstall. Forventet levealder er 72 år for menn, 78,7 for kvinner (2013). 17 % (1,7 mil.) av befolkningen lever i hovedstaden Budapest. Den nest største byen er Debrecen med 225.000 innbyggere, etterfulgt av Miskolc med 180.000 innbyggere.
Ungarn er inndelt i 19 fylker og 7 EU NUTS2-regioner. Arbeidsløshet og fattigdom er mest utbredt i de nordøstlige og sørvestlige fylkene, samt i små, isolerte landsbyer som ofte har en stor andel romfolk. Budapestregionen er i gjennomsnitt rikest, men også her er det store lokale forskjeller.
Ungarn er i hovedsak befolket av etniske ungarere. I henhold til folketellingen av 2011 er romfolk den største minoriteten og utgjør 3,2 %. Dette tallet er imidlertid sannsynligvis sterkt underrapportert. Andre minoriterer er tyskere (1,8 %), rumenere (0,4 %), slovaker (0,4 %), kroater (0,3 %).
Folketellingen av 2011 viser at 51 % av befolkningen er romersk katolske, 16 % er kalvinister, 3 % tilhører den lutherske kirken, 2,6 % tilhører den gresk-katolske kirken og 0,1 % er jøder. 15 % tilhører ingen kirkesamfunn, mens 11 % ville ikke oppgi religiøs tilhørighet.
Det offisielle språket i Ungarn er ungarsk.
Stat og politikk
Ungarns forrige grunnlov ble vedtatt i 1949 og kraftig endret i 1989 da kommunismen brøt sammen. I 2011 vedtok det Fidesz-dominerte parlamenet en ny grunnlov som er omstridt. Grunnloven er kritisert for å ha en for sterk nasjonalkonservativ undertone og for å være alt for detaljrik, slik at mange politikkområder i fremtiden bare kan endres med 2/3 flertall.
Ungarn er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet er landets lovgivende makt, mens regjeringen er landets utøvende makt og utgår fra parlamentet. Parlamentet har 199 representanter og velges hvert fjerde år, sist i 2014. Siden 2010 har det nasjonalkonservative partiet Fidesz hatt to tredjedels flertall i parlamentet. Regjeringen består av 11 medlemmer, samtlige er menn. Viktor Orban fra Fidesz er statsminister og har vært det siden 2010.
János Áder er Ungarns president og dermed statsoverhode. Presidentens viktigste oppgave er å sikre at nye lovforslag er i samsvar med grunnloven. I tvilstilfeller må lovforslaget sendes tilbake til parlamentet, eller til Grunnlovsdomstolen. Ut over dette har presidenten for det meste en seremoniell funksjon. Presidenten velges av parlamentet i en periode på fem år.
Ungarn er medlem av Europarådet siden 1990, NATO siden 1999 og EU siden 2004.
Historie