[go: up one dir, main page]

Versj. 6
Denne versjonen ble publisert av Peter Sigurdson Lunga 11. desember 2013. Artikkelen endret 57 tegn fra forrige versjon.

Johan uten land, av huset Plantagenet, var yngste sønn av kong Henrik 2 og Eleonore av Aquitania og konge av England 1199-1216. Tilnavnet "uten land" (Gammelfransk: sanz Terre) fikk han fordi han ikke hadde fått noe len av faren. Huset Plantagenet var fransk av opprinnelse og hadde omtrent halve Frankrike i len. Johan var først visekonge i Irland 1185. Senere var han med i et opprør mot faren, og da broren, Rikard Løvehjerte, var på korstog 1189–94 prøvde Johan å ta makten i England. Da Rikard på hjemveien ble tatt til fange, forhandlet Johan med den franske konge Filip August om å dele Rikards franske besittelser med ham. Rikard døde i 1199 og Filip August valgte å støtte en motkandidat, og alle Johans franske len ble dømt fra ham 1202

Johan kom så i strid med paven, Innocens 3, som hevdet kirkens og pavens makt over alle verdslige fyrster. Johan nektet å godkjenne valget av Stephen Langton som erkebisp av Canterbury, og paven svarte med å lyse interdikt over England 1208, og året etter satte han Johan i bann. Kongen måtte kapitulere. Han godkjente erkebiskopen, gav tilbake kirkegods han hadde beslaglagt, tok sitt land i len av paven, og lovte å betale en stor, årlig avgift. Paven nektet til gjengjeld Filip August å angripe England.

For å vinne de franske besittelser tilbake gikk Johan i forbund med keiser Otto 4 mot Filip August. Sammen med Filip August stod Ottos konkurrent til keisertronen, Fredrik 2, og bak ham stod Innocens 3. Filip August slo Otto ved Bouvines 1214. I England gav dette ny kraft til opposisjonen mot Johan. Med Langton som fører krevde baronene at han skulle fornye Henrik 1s håndfestning, som sikret kirkens og baronenes stilling. Da Johan nektet, gjorde stormennene opprør 1215. Kongen ble stående alene og kunne ikke kue baronene med sine leietropper. 15. juni 1215 måtte han på Runnymede nær Windsor skrive under et frihetsbrev, Magna Carta, som sikret baronene deres retter. Johan ville ikke holde sine løfter. Han fikk sin lensherre, paven, til å erklære brevet for ugyldig. Baronene tok da opp kampen igjen og kalte Filip Augusts sønn Ludvig til England med fransk hjelp. Etter et års kamp døde Johan.