Sosialpsykologi, den del av psykologien som omhandler det sosiale samspillet mellom mennesker og hvordan det formes av verdier, holdninger, sosiale systemer og den aktuelle situasjon. Sosialpsykologisk forskning sikter mot å kartlegge det sosiale miljøets betydning for enkeltmenneskers tenkning, følelser og atferd – og vice versa. Siden tidlig på 1900-tallet har sosialpsykologien fremstått som en selvstendig forskningsgren med egne, karakteristiske problemstillinger og arbeidsmåter.
Historisk bakgrunn
I 1890-årene hadde G. Le Bon og G. de Tarde lagt frem sine studier over massenes psykologi (se massepsykologi) og teorier om suggesjon og imitasjon; i 1908 kom de første lærebøker i sosialpsykologi, bl.a. W. McDougalls Introduction to Social Psychology. Senere foregikk det en sterk ekspansjon innen den sosialpsykologiske forskning. Eksperimentelle metoder ble tatt i bruk, og stadig nye problemer undersøkt. Forskere som K. Lewin og J. L. Moreno ble banebrytere for eksperimentelle studier av de påvirkninger som finner sted i smågrupper. L. L. Thurstone og Likert utarbeidet skaleringsmetoder til måling av folks holdninger. G. H. Meads teorier om selvets sosiale opphav ble gjenstand for fornyet interesse og ledet til inngående studier av sosiale roller (se rolle). Sosialantropologisk forskning frembrakte ny kunnskap om forholdet mellom kultur og personlighet. Dette inspirerte sosialpsykologene til å gå i gang med inngående studier av miljøenes innvirkning på barns personlighetsutvikling.
Fra 1960-årene ble sosialpsykologien mer spesialisert. F.eks. studerte man smågruppens funksjon, struktur og prosess, noe som førte til økt fokusering på gruppen som et middel til å fremme gode mellommenneskelige relasjoner og stimulere personlig vekst. En annen viktig utvikling fra slutten av 1950-årene startet med bl.a. L. Festinger og C. E. Osgood, som fremsatte teorier om konsistensen mellom holdninger og atferd. På samme tid åpnet Heider opp for et fenomenologisk forståelsesperspektiv. Hans tanker er særlig ført videre i attribusjonsteori (hvordan vi spontant forklarer atferd).
Dagens sosialpsykologi
Moderne sosialpsykologi omfatter et bredt spekter av temaer:
1) Sosial kognisjon dreier seg om på hvilken måte vi i vår tenkning organiserer og gir mening til våre sosiale omgivelser. Viktige temaer er hvordan vi danner oppfatninger om andre mennesker (inntrykksdannelse), hvordan vi forklarer atferd (attribusjon), hvilke konsekvenser vår innstilling overfor andre har (forventningseffekter) og hvordan skjemaer organiserer vår forståelse av våre sosiale omgivelser.
2) Sosial påvirkning og interaksjon er et annet omfattende forskningsområde. Hvorfor vi gjør som andre (konformitet), hvorfor vi adlyder ordre (lydighet) og etterkommer andres ønsker (føyelighet) er sentrale eksempler.
3) Studiet av holdninger, og særlig av holdningsendring, er viet stor interesse, ikke minst fordi kunnskap om holdningsendring antas å kunne bidra til å redusere uønsket atferd (f.eks. røyking) og fremme ønsket atferd (f.eks. ansvarlig trafikkatferd).
4) Positiv eller negativ innstilling (sympati, hjelpsomhet, fordommer, aggresjon) overfor andre, enkeltmennesker eller grupper, er også et viktig forskningstema innenfor moderne sosialpsykologi.
5) Kunnskap om atferd og beslutninger i grupper, så som gruppepolarisering, sosial loffing, sosial fasilitering, og tilskuereffekten utgjør viktige bidrag innenfor moderne sosialpsykologi.
En rekke berømte eksperimenter som belyser sosialpsykologiske prinsipper omtales i media, bl.a.
- S. Asch sitt konformitetseksperiment
- Milgrams lydighetseksperimenter
- P. Zimbardos fenglselseksperiment
- Tilskuereffekten (Darley & Latane)
- Sosial fasilitering og loffing
Sosialpsykologien er en integrert del av psykologien, både metodisk og teoretisk. Flere anvendte disipliner innenfor psykologien, bl.a. helsepsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi og samfunnspsykologi har forankring i sosialpsykologien.
Av norske psykologer som har bidratt til sosialpsykologis forskning er Berit Ås, Harriet Holter, Ragnar Rommetveit, Karl Halvor Teigen og Bente Træen.
Videre lesning
- Anbefalt litteratur
- Anbefalt lenke: Social psychology network