Curling, curling (tegning, bane og stein) (bilde)
curling (jubileumssitat) (bilde)
presisjonsspill på is mellom to lag à fire spillere; man prøver å plassere spesielle curlingsteiner nærmest mulig midtpunktet i et målområde ved å sende de glidende bortover isen. Curling var opprinnelig et utendørsspill på elver, innsjøer eller naturisbaner, som konkurranseidrett spilles det nå utelukkende innendørs.
Utstyr
Steinene har sirkelrundt tverrsnitt og er laget av granitt, flatslipte på undersiden og forsynt med et håndtak. De er høyst 19,96 kg tunge, 91,4 cm i omkrets og 11,4 cm høye. Spillerne har sko med en spesiell glisåle på den ene foten. For å børste isen foran steinene benyttes langkoster eller en slags sopelimer.
Bane
Banen er 44,5 m lang og 4,75 m bred med et målpunkt (tee) i hver ende. Målpunktet er omgitt av en blå og en rød hjelpesirkel, som danner et målområde med diameter 3,66 m, kalt bo eller hus. Langsetter banen og gjennom begge målpunktene går en midtlinje, og i hver ende av banen er det fire tverrlinjer. Disse er fotlinjen 3,66 m bak tee, hvor det er plassert en fotstøtte (hack), baklinjen som tangerer huset i bakkant, kostelinjen som går gjennom tee, og hogglinjen 6,4 m foran tee. Avstanden fra fotlinjen til motsatt tee er 38,4 m.
Spillet
Steinene spilles (settes) fra fotlinjen mot motsatt tee ved å sparke fra mot fotstøtten og gli fremover på glisålen mens man holder på steinen. Den må slippes før spilleren når nærmeste hogglinje ca. 10 m unna, samtidig gis den en rotasjon med håndtaket (curl). Dette gjør at den går i en bue mot målet, særlig på slutten, da avdriften blir større jo langsommere steinen beveger seg. For å regulere fart og avdrift kan én eller to medspillere koste banen foran steinen. Opprinnelig kostet man for å fjerne snø fra isen utendørs, senere oppdaget man at kostingen også varmer opp isen slik at friksjonen blir mindre og steinen glir lengre og får en rettere bane. Kostingen må avsluttes ved kostelinjen. Steiner som ikke når frem til neste hogglinje, fjernes fra banen, det samme skjer med steiner som berører sidelinjene eller helt passerer baklinjen.
En viktig del av spillet er å slå vekk motstanderens steiner, samt å plassere guard-steiner foran egne steiner i målområdet for å gjøre det vanskelig for motparten å slå dem ut. Guard-steiner som ligger utenfor målområdet, kan ikke slås bort av motparten før de fire første steinene i hver omgang er spilt.
Spillet er delt opp i omganger. I hver omgang setter spillerne to steiner hver, vekselvis med motstanderne, altså 8 steiner per lag og 16 steiner i alt. På hvert lag er en av spillerne kaptein (skip). Skipen er den eneste som får oppholde seg i målområdet, hvor han/hun dirigerer setting og kosting. Skipen er også den eneste som får koste bak kostelinjen, f.eks. foran motpartens steiner for å få dem til å gli lenger forbi målet og helst over baklinjen og ut av spillet. Lagets viktige siste stein i hver omgang settes som regel av kapteinen, men spillerrekkefølgen er valgfri så sant den samme rekkefølgen benyttes gjennom hele kampen. Når skipen spiller, overtar en reservekaptein (viseskip) hans plikter og rettigheter.
Poengberegning
Når omgangen er slutt, og det ligger steiner i (dvs. minst berører) huset, tildeles poeng til det laget som har steinen nærmest tee. Laget får ett poeng per stein som ligger i huset og nærmere tee enn motpartens beste stein. En omgang kan derfor ende fra 1–0 til 8–0 for ett av lagene. Ligger det ingen steiner i huset, eller det ikke er mulig å måle hvilket lag som ligger nærmest tee, ender omgangen 0–0 (blankt). Det tapende lag får fordelen av å sette siste stein i neste omgang, ved blank omgang spiller samme lag også siste stein i neste omgang.
Kampene går over 10 omganger og vinnes av laget med flest poeng sammenlagt. Har det ene laget fått en ledelse som ikke kan hentes inn, avsluttes kampene ofte tidligere. Ved uavgjort spilles ekstraomganger til et lag vinner.
Historikk
Curling regnes tradisjonelt å ha oppstått i Skottland på slutten av 1400-tallet, men kan være innført dit fra kontinentet, hvor lignende spill er avbildet på nederlandske malerier. Det var opprinnelig en utendørs fritidsbeskjeftigelse med flate natursteiner, men kom etter hvert inn i fastere former med regler og klubber. Spillet ble introdusert i Canada rundt 1800. Grunnlaget for dagens regler ble lagt 1838 da Grand (senere Royal) Caledonian Curling Club ble stiftet i Edinburgh, og denne klubben var øverste styringsmyndighet i curling til 1960-årene. Den første internasjonale kampen ble spilt 1884 mellom Canada og USA. Nå spilles curling i mange verdensdeler. Utbredelsen er særlig stor i Canada, men også USA, Skottland, Sveits og Sverige er store curlingnasjoner.
I Norge ble curling spilt første gang i 1870-årene, men gjennombruddet kom ikke før 1954, da det ble dannet klubber både i Oppdal og Oslo. Norge har fra 1980-årene etablert seg som en av de ledende curlingnasjoner, og våre fremste spillere har vært Eigil Ramsfjell, Dordi Nordby og Pål Trulsen.
Organisering og konkurranser
Det internasjonale forbundet, World (oppr. International) Curling Federation (WCF), ble stiftet 1966. Det har 39 medlemsland (2004). Årlig arrangeres det VM for menn fra 1959 (offisielt fra 1968), VM for kvinner fra 1979 og EM for begge kjønn fra 1975. Curling er olympisk idrett fra 1998 etter å ha vært oppvisningsidrett i OL 1924, 1932, 1988 og 1992. En variant som særlig er populær i Tyskland og Østerrike, eisschiessen, ble demonstrert i OL 1936 og 1964. Her brukes lettere, kjegleformede treskiver med jernbeslag som sendes mot et mål eller sendes lengst mulig. Dette kan også spilles på bart underlag, f.eks. asfalt.
Man konkurrerer også i individuell curling, såkalt figurspill, hvor man skal utføre bestemte oppgaver som gir poeng, f.eks. treffe andre steiner, legge steiner inn i huset eller legge opp guard-steiner.
Norges Curlingforbund ble stiftet 1956 og har ca. 2700 medlemmer (2003). NM i lagspill og individuelt er arrangert fra 1957, for kvinner fra 1980, i mixed lagspill (to menn og to kvinner på laget) fra 1972. Også seriespill for lag fra 1981, hvor eliteseriene for menn og kvinner er høyeste nivå. De fire beste i eliteserien går sm.m. fire kvalifiserte lag til NM-sluttspillet.
Norske internasjonale mestere
| Mesterskap | Skip | |
| 1975 | EM menn | Knut Bjaanæs |
| 1979 | VM menn | Kristian Sørum |
| 1984 | VM menn | Eigil Ramsfjell |
| 1988 | VM menn | Eigil Ramsfjell |
| 1988 | OL menn (demonstrajonsidrett) | Eigil Ramsfjell |
| 1990 | VM kvinner | Dordi Nordby |
| 1990 | EM kvinner | Dordi Nordby |
| 1991 | VM kvinner | Dordi Nordby |
| 1993 | EM menn | Eigil Ramsfjell |
| 1999 | EM kvinner | Dordi Nordby |
| 2002 | OL menn | Pål Trulsen |
Norske medaljer i internasjonale mesterskap
Olympiske leker
| Skip | Medalje | ||
| 19881 | Menn | Eigil Ramsfjell | Gull |
| 19881 | Kvinner | Trine Trulsen | Bronse |
| 19921 | Menn | Tormod Andreassen | Sølv |
| 19921 | Kvinner | Dordi Nordby | Sølv |
| 1994 | Ikke arrangert | ||
| 1998 | Menn | Eigil Ramsfjell | Bronse |
| 2002 | Menn | Pål Trulsen | Gull |
1 Demonstrasjonsidrett
Verdensmesterskap
| Skip | Medalje | ||
| 1978 | Menn | Kristian Sørum | Sølv |
| 1979 | Menn | Kristian Sørum | Gull |
| 1980 | Menn | Kristian Sørum | Sølv |
| 1981 | Kvinner | Anne Jøtun Bakke | Bronse |
| 1983 | Kvinner | Eva Vanvik | Sølv |
| 1983 | Menn | Eigil Ramsfjell | Bronse |
| 1984 | Menn | Eigil Ramsfjell | Gull |
| 1987 | Menn | Eigil Ramsfjell | Bronse |
| 1988 | Menn | Eigil Ramsfjell | Gull |
| 1989 | Kvinner | Trine Trulsen | Sølv |
| 1989 | Menn | Eigil Ramsfjell | Bronse |
| 1990 | Kvinner | Dordi Nordby | Gull |
| 1991 | Kvinner | Dordi Nordby | Gull |
| 1991 | Menn | Eigil Ramsfjell | Bronse |
| 1993 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 1995 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 1996 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 1997 | Kvinner | Dordi Nordby | Sølv |
| 2000 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 2001 | Menn | Pål Trulsen | Bronse |
| 2002 | Menn | Pål Trulsen | Sølv |
| 2002 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 2003 | Menn | Pål Trulsen | Bronse |
| 2004 | Kvinner | Dordi Nordby | Sølv |
| 2005 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 2006 | Menn | Thomas Ulsrud | Bronse |
| 2008 | Menn | Thomas Ulsrud | Bronse |
Europamesterskap
| Skip | Medalje | ||
| 1975 | Menn | Knut Bjaanæs | Gull |
| 1980 | Menn | Kristian Sørum | Sølv |
| 1980 | Kvinner | Ellen Githmark | Sølv |
| 1983 | Menn | Kristian Sørum | Sølv |
| 1983 | Kvinner | Trine Trulsen | Sølv |
| 1984 | Menn | Kristian Sørum | Bronse |
| 1985 | Menn | Eigil Ramsfjell | Bronse |
| 1985 | Kvinner | Trine Trulsen | Bronse |
| 1986 | Menn | Tormod Andreassen | Bronse |
| 1987 | Menn | Eigil Ramsfjell | Sølv |
| 1987 | Kvinner | Trine Trulsen | Bronse |
| 1988 | Menn | Eigil Ramsfjell | Sølv |
| 1989 | Menn | Eigil Ramsfjell | Sølv |
| 1990 | Kvinner | Dordi Nordby | Gull |
| 1990 | Menn | Eigil Ramsfjell | Bronse |
| 1991 | Kvinner | Trine Trulsen | Sølv |
| 1992 | Kvinner | Trine Trulsen | Bronse |
| 1993 | Menn | Eigil Ramsfjell | Gull |
| 1993 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 1994 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 1995 | Menn | Eigil Ramsfjell | Bronse |
| 1998 | Menn | Tormod Andreassen | Bronse |
| 1999 | Kvinner | Dordi Norby | Gull |
| 2000 | Kvinner | Dordi Nordby | Sølv |
| 2002 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 2002 | Menn | Thomas Ulsrud | Bronse |
| 2004 | Kvinner | Dordi Nordby | Bronse |
| 2004 | Menn | Pål Trulsen | Bronse |
| 2005 | Menn | Pål Trulsen | Gull |
| 2007 | Menn | Thomas Ulsrud | Sølv |
| 2008 | Menn | Thomas Ulsrud | Sølv |
Norgesmestere
Menn
| Skip | ||
| 1957 | Essen, Oslo | Arne Holst |
| 1958 | Oppdal | Olav Odden |
| 1959 | Stabæk | Leif Uggen |
| 1960 | Oslo | Rolf C. Christensen |
| 1961–62 | Oppdal | Olav Odden |
| 1963 | Trondheim | Ola Lefstad |
| 1964 | Oppdal | Per B. Holaker |
| 1965 | Frogner | Ulf Engh |
| 1966 | Trondheim | Nils P. Weidemann |
| 1967 | Geilo | Erling Brusletto |
| 1968 | Bygdøy | Thor Ø. Andresen |
| 1969 | Bygdøy | Erik Gyllenhammer |
| 1970 | Stabæk | Josef Bjaanæs |
| 1971–72 | Stabæk | Knut Bjaanæs |
| 1973 | Bærum | Helmer Strømbo |
| 1974 | Brumunddal | Sjur Loen |
| 1975 | Bærum | Helmer Strømbo |
| 1976–78 | Trondheim | Kristian Sørum |
| 1979–81 | Bygdøy | Kristian Sørum |
| 1982 | Brumunddal | Sjur Loen |
| 1983–84 | Snarøen | Eigil Ramsfjell |
| 1985 | Brumunddal | Kristian Sørum |
| 1986 | Risenga | Tormod Andreassen |
| 1987–91 | Snarøen | Eigil Ramsfjell |
| 1992 | Stabæk | Kristian Sørum |
| 1993–94 | Risenga | Tormod Andreassen |
| 1995–96 | Snarøen | Eigil Ramsfjell |
| 1997 | Stabæk | Pål Trulsen |
| 1998 | Snarøen | Thomas Ulsrud |
| 1999 | Stabæk | Pål Trulsen |
| 2000 | Snarøen | Thomas Ulsrud |
| 2001 | Stabæk | Pål Trulsen |
| 2002 | Stabæk | Pål Trulsen |
| 2003 | Snarøen | Thomas Ulsrud |
| 2004 | Snarøen | Johan Høstmælingen |
| 2005 | Stabæk | Pål Trulsen |
| 2006–08 | Snarøen | Thomas Ulsrud |
Kvinner
| Skip | ||
| 1979–80 | Asker | Ellen Githmark |
| 1981 | Snarøen | Anne Jøtun Bakke |
| 1982 | Snarøen | Trine Trulsen |
| 1983 | Trondheim | Eva Vanvik |
| 1984 | Asker | Ellen Githmark |
| 1985 | Trondheim | Eva Vanvik |
| 1986–88 | Snarøen | Anne Jøtun Bakke |
| 1989 | Snarøen | Trine Trulsen |
| 1990–93 | Snarøen | Dordi Nordby |
| 1994 | Oslo | Ingvild Githmark |
| 1995–2002 | Snarøen | Dordi Nordby |
| 2003 | Risenga | Linn Githmark |
| 2004 | Snarøen | Dordi Nordby |
| 2005 | Ikke arrangert | |
| 2006 | Oppdal | Kristin Skaslien |
| 2007 | Bygdøy | Linn Githmark |
| 2008 | Snarøen | Dordi Nordby |