Geiranger, bygd i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Ligger omkring den ca. 16 km lange, trange og buete Geirangerfjorden, som er den innerste, sørøstlige arm av Storfjorden.
Fjellene reiser seg bratt fra fjorden til høyder opp til 1700 moh. Det finnes tallrike praktfulle fosser, bl.a. De sju søstre og Brudesløret på nordsiden og Friaren på sørsiden av fjorden. Storseterfossen innenfor fjordbotnen er 30 m høy og står i en bue ut fra fjellet, slik at man kan gå under den. På sørsiden av fjorden er fjellutspringet Prekestolen.
Enkelte gårder som lå høyt oppe på små avsatser i fjellsiden, er nå fraflyttet, bl.a. Skageflå, som ligger 270 m over fjorden ved Skagaflåfossen (Friaren). Møllgårdene på nordsiden av fjorden er et interessant sunnmørstun med flere hus som er over 200 år gamle. Den åttekantede kirken i tettbebyggelsen ved fjordbotnen (Maråk) er fra 1842. Det best kjente turistmotiv i Geiranger er imidlertid Flydalsjuvet på veien østover (Rv. 63), med utsikten mot fjorden.
Geiranger har stor turisttrafikk, i Maråk ligger flere hoteller. Bilferge ut fjorden til Hellesylt. Rv. 63 går i slyng opp fjellsiden til Djupvatnet (1016 moh.) med forbindelse til Rv. 15 østover til Lom og Otta, samt et lite stykke langs fjorden hvor den går i like imponerende slyng (Ørneveien) nordover til Eidsdal ved Norddalsfjorden.
Geirangerfjorden ble sammen med Nærøyfjorden i 2005 skrevet inn på Unescos verdensarvliste. Det er de store geologiske verneverdiene og det slående vakre landskapet som er begrunnelsen for vedtaket.
Navnet kommer trolig av norrønt geirr, 'spyd', eller geiri, 'kile' og angr, 'fjord'.