Magnus Poulsson, født i Drammen, norsk arkitekt. Utdannet ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo 1900–03, som elev av Herman M. Schirmer, og ved Tekniska högskolan i Stockholm 1905. 1905–09 assistent hos Carl Westman, senere praktiserende arkitekt i Oslo. Bosatt først på Lysaker og deretter Nesøya.
Av hans større arbeider kan nevnes Oslo kommunes boligbebyggelse på Lille Tøyen (1916–22), Det Forenede Dampskibsselskabs hus (Karl Johans gt. 1, 1917–19), KNA-hotellet (nå Scandic Hotel KNA, 1932), samtlige i Oslo, og Bærum rådhus (1925–26, utvidet 1958). Dertil et stort antall villaer og landsteder, foruten flere kirker, bl.a. på Dombås (1939), Kvam i Gudbrandsdalen (gjenreising, 1952), Gravberget (ofte regnet som et av hovedverkene i norsk 1900-tallsarkitektur, 1956) og Vadsø (1958). Sine to største byggeoppgaver utførte han i samarbeid med Arnstein Arneberg: Telegrafbygningen i Oslo (1916–24) og Oslo Rådhus (1916–51), begge vunnet i konkurranser.
Poulsson står som en av forgrunnsskikkelsene blant dem som ønsket å skape en ny og norsk arkitektur, inspirert av 1600- og 1700-tallsarkitektur. Mesteparten av hans tidlige produksjon er preget av denne nasjonale eller nordiske nybarokken, disse byggene kjennetegnes av en tung, kraftig karakter, ofte med gedigne materialvirkninger. Senere ble han mer preget av funksjonalismen, selv om han i hytte- og landstedsbebyggelsen ofte holdt seg til sin nasjonale stil.