Freud, Sigmund (portrettfoto, profil) (bilde)
østerriksk nevrolog og psykolog. Freud begynte sitt vitenskapelige arbeid som fysiolog og hjerneanatom, spesialiserte seg som lege på nervesykdommer og offentliggjorde flere studier av organiske nervelidelser. Hans interesse gikk imidlertid mer og mer over til behandlingen av nevrotiske lidelser og utforskningen av deres sjelelige årsaker. Han studerte hos Jean Martin Charcot i Paris 1885 og arbeidet senere en tid sammen med Wiener-legen Josef Breuer.
Til å begynne med anvendte Freud hypnose, men utarbeidet etter hvert sin egen metode til studium av det såkalte ubevisste sjelsliv og ble derved grunnleggeren av psykoanalysen. Resultatene han kom til ved å anvende den psykoanalytiske metode, førte ham til en helt ny oppfatning av sjelslivets utvikling og struktur, og fikk på den måten betydning langt ut over psykiatrien. Ikke minst på grunn av den avgjørende betydning han tilla seksuelle faktorer, ble hans arbeid møtt med skepsis og motstand. Særlig vakte hans lære om barneseksualiteten forargelse og kritikk. I årene etter den første verdenskrig vokste imidlertid hans ry sterkt, og han må fortsatt regnes som det mest kjente navn i psykologiens historie, selv om mange av hans teorier har vist seg å være feilaktige eller å ha begrenset gyldighet.
Freud har øvd stor innflytelse, ikke bare på klinisk psykologi og psykiatri, men på åndslivet i det hele, ikke minst på skjønnlitteraturen. En særlig betydningsfull rolle spilte hans synsmåter i diskusjoner om oppdragelse og om seksualmoral. I 1930 fikk Freud Goetheprisen. Etter Østerrikes «Anschluss» i 1938 emigrerte han til Storbritannia, hvor han døde 1939.
Freuds viktigste større arbeider er:
- Studien über Hysterie (sammen med Breuer, 1895)
- Die Traumdeutung (1900, norsk oversettelse: Drømmetydning, 1969 og 1999)
- Zur Psychopathologie des Alltagslebens (1904, norsk oversettelse: Dagliglivets psykopatologi, 1968)
- Drei Abhandlingen zur Sexualtheorie (1905, norsk oversettelse: Seksualteorien, 1966)
- Totem und Tabu (1912–13)
- Vorlesungen zur Einführung in die Psychoanalyse (1916, norsk oversettelse: Psykoanalyse, 1929 og 1957)
- Das Ich und das Es (1923)
- Die Zukunft einer Illusion (1927)
- Das Unbehagen in der Kultur (1930, norsk oversettelse: Ubehaget i kulturen, 1966)
- Neue Folge der Vorlesungen (1932, norsk oversettelse: Nytt i psykoanalysen, 1934)
- Moses und der Monotheismus (1938).
- Brev 1873–1939 utgitt i norsk oversettelse i 1971.