Utviklingspsykologi, psykologisk forskningsområde som fokuserer på hvordan endringer i atferd og egenskaper kan relateres til alder, fra unnfangelse til død.
I prinsippet kan ethvert psykologisk fenomen studeres fra en utviklingspsykologisk synsvinkel. Det som skiller utviklingspsykologien fra andre deler av psykologien er først og fremst hvordan temaer studeres.
Historisk var rene beskrivelser av barn på ulike alderstrinn og deres utvikling (deskriptive studier) vanlige; senere ble utviklingspsykologiske studier ofte gjennomført innenfor de dominerende teoretiske rammer (psykodynamisk tilnærming, kognitiv, læringspsykologisk).
Moderne utviklingspsykologi er i hovedsak konsentrert om mer spesifikke temaer i utviklingen. Hos spedbarn studeres atferdstilstand og temperament, gråt, reflekser og rytmisk atferd, tilknytning til og effekter av separasjon fra omsorgsgiver, språkutvikling m.m. Disse temaene studeres hele tiden fra to generelle perspektiver: Hvilken rolle spiller medfødte egenskaper og ferdigheter, og hva betyr det sosiale miljø for utviklingen?
Hos barn og ungdom er det andre temaer som opptar forskerne: moralutvikling, identifikasjon og løsrivelse, og karrierevalg er sentrale eksempler. I de siste tiårene har utviklingspsykologisk forskning i økende grad også dreid seg om endringsprosesser i voksen alder, og om aldring. Blant sentrale temaer her er helse, fysiske og kognitive endringer relatert til alder, sosiale relasjoner til familie og andre mennesker, arbeid og arbeidsledighet.