Bioenergi, energi som kommer direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale (biomasse), f.eks. planteprodukter (som ved), gjødsel, skogsavfall (bark, flis) og annet biologisk avfall. Bioenergiresursene karakteriseres ved at de er fornybare (i motsetning til de fossile brensler) og ved at de kan produseres av et meget stort antall energibærere. Bioenergi oppstår gjennom fotosyntesen.
Utbredelse, anvendelse
Energi fra biomasse har historisk sett vært den viktigste energiresursen helt frem til man begynte å utnytte vannkraft og fossile brensler. I de fleste utviklingsland er fortsatt bioenergi den viktigste energikilden; de fleste industriland har en bioenergiandel på opptil 15 %. I Norge er det beregnet at bruken av bioenergi utgjør en energimengde på ca. 36 mrd. MJ i året (1994), mens de totale økonomisk nyttbare resursene er beregnet til ca. 65 mrd. MJ. Det teoretiske potensialet er 6–7 ganger større, men bare en mindre del er aktuelt å utnytte pga. miljømessige eller økonomiske begrensninger.
Vedfyring i private husholdninger er den viktigste bruken av bioenergi i Norge og utgjør ca. 11 mrd. MJ i året. Effekten av vedfyring er ofte dårlig. Med relativt enkle midler kan forbrenningsteknikkene forbedres slik at varmeeffekten blir bedre og utslippene mindre. Det vil også kunne bety at mye uutvunnet materiale kan benyttes. I tillegg til hugstved finnes det skogprodukter i form av tynningsvirke, lauvskog, hugstavfall (bark, flis); dessuten brenntorv, søppel og biogass. Av rene skogsprodukter, flis osv., produseres briketter og pellets som er bioenergiprodukter med lavere fuktighetsinnhold som gir renere og mer effektiv forbrenning enn vedfyring. Briketter kan brennes i vanlige vedovner, mens pellets forbrennes i egne kaminer. Fordelen med pellets er at det er lettere å styre varmeproduksjonen automatisk.
Anlegg for utnyttelse av bioenergi finnes over hele landet; det er registrert 200 store anlegg (over 150 kW) som benytter biobrensel. Flere av disse leverer fjernvarme. Lønnsomheten er varierende og avhengig av bl.a. prisen på biobrenselet. Et søppelforbrenningsanlegg vil minske den totale søppelmengden og dermed gjøre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten bedre, selv om det ikke påvirker energiprisen.
Miljømessig betydning
Bruk av bioenergi kan være miljømessig gunstig, spesielt om det erstatter olje eller kull. Biobrensel inneholder lite svovel og tungmetaller, men kan føre til NOx-utslipp. Vedovnene bidrar betydelig til Norges totale utslipp av karbonmonoksid, partikler og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Dette er problemer som kan reduseres gjennom bedre forbrenningsteknikker og fyringsvaner. Visse tiltak for å skaffe bioenergi kan gi miljøproblemer, for eksempel hvis man dyrker skog til energiproduksjon på verdifulle naturområder. Bruk av søppel i forbrenningsanlegg kan også komme i konflikt med gjenvinning av materialer fra avfall; dessuten kan forbrenning av usortert avfall gi utslipp av miljøgifter.