Benjamin Netanyahu, israelsk politiker og diplomat, leder av høyrealliansen Likud 1993–96, igjen fra 2005. Oppvokst i Jerusalem, delvis i USA. Tidl. offiser i en av Israels fremste eliteavdelinger, Sayaret Matkal, hvor han utmerket seg i flere operasjoner, og deltok deretter i Yom Kippur-krigen 1973. Deretter utdanning i arkitektur og næringslivsledelse, samt statsvitenskap. Etter en tid i det private nærlingsliv, var han nummer to ved Israels USA-ambassade 1982–84, og FN-ambassadør 1984–88, da han ble innvalgt i Knesset. Viseutenriksminister 1988–91 og viseminister ved statsministerens kontor 1991-92; opposisjonsleder 1993–96. Vant det første direkte statsministervalget i 1996, og statsminister til 1999, da han tapte valget for Ehud Barak. Etter et mellomspill som konsulent, var han 2002–03 utenriksminister, deretter finansminister 2003–05, da han trakk seg fra regjeringen i protest mot den israelske tilbaketrekkingen fra Gaza. Gjenvalgt som leder av høyrepartiet Likud 2005, og ledet partiet under parlamentsvalget i 2009, der Likud fikk ett mandat mindre enn Kadima, men hvor Nethanyahu lykkes i å samle bredest oppslutning om en koalisjonsregjering; statsminister fra april 2009.
I sin første statsministerperiode sto Netanyahu for en hard linje i forhandlingene med palestinerne, og det forhold at predsprosessen gikk i stå, tilskrives dels hans politikk. Også da han tok over igjen som statsminister i 2009 anla han en lite kompromissvillig politikk, selv om han inviterte til nye forhandlinger.