Norsk rikskringkasting (logo) (bilde)
NRK, Norges nasjonale kringkastingsselskap, grunnlagt 1933; statlig aksjeselskap med enerett til lisensfinansiert nasjonal og regional kringkastingsvirksomhet i Norge. NRK sender landsdekkende og regionale fjernsyns- og radiosendinger, og har i tillegg tilbud på Internett.
NRKs fjernsynstilbud omfatter fire kanaler. Den nåværende strukturen er fra 2007, da sendingene over det digitale bakkenettet tok til.
- NRK1 - NRK/Fjernsynets hovedkanal, med ordinære sendinger siden 1960
- NRK2 - etablert 1996. Kanalen har endret profil flere ganger, fra 2007 aktualitets- og dokumentarkanal
- NRK3 - underholdnings- og filmkanal, etablert 2007
- NRK Super - barnekanal, etablert 2007, sendes på dagtid på samme kanal som NRK3
NRK har tre riksdekkende radiokanaler og en rekke nisjekanaler. Fordelingen av programtyper mellom de tre hovedkanalene ble fastlagt i 1993.
- NRK P1 - NRK/Radios hovedkanal, med ordinære sendinger siden NRK startet virksomheten 1933
- NRK P2 - etablert 1984 som tilleggskanal med lettere profil, fra 1993 kulturkanal
- NRK P3 - ungdomskanal, etablert 1993
- Øvrige kanaler: Alltid Klassisk, Alltid Nyheter, Alltid Folkemusikk, NRK Sport, NRK Jazz, NRK Båtvær, NRK Gull, NRK Super, NRK 5.1, NRK mP3, P3 Urørt, NRK Sámi Radio og NRK Stortinget. Disse kanalene distribueres i hovedsak digitalt (DAB, digitalt bakkenett og/eller Internett).
NRKs tilbud på Internett omfatter bl.a. nettradio og nett-TV med et stort arkiv av tidligere sendte programmer. Podkasttjeneste startet i 2005 (TV-programmer fra 2006). Sammen med Meteorologisk institutt driver NRK værtjenesten yr.no.
Organisasjon og administrasjon
NRKs administrasjonsordning har gjennomgått en rekke endringer siden 1933. Frem til 1939 hadde institusjonens første styreformann, dr.juris Arnold Ræstad, daglig tilsyn med ledelsen av virksomheten, mens riksprogramsjef Olav Midttun i samme periode var ansvarlig for den programmessige utviklingen.
I 1948 vedtok Stortinget å reorganisere NRK, og etter nyordningen ble Kaare Fostervoll tilsatt som kringkastingssjef og leder for hele institusjonen. NRK har hatt følgende sjefer:
| 1933–40 | Olav Midttun (riksprogramsjef) |
| 1940–45 | Toralv Øksnevad (BBC, London) |
| 1948–62 | Kaare Fostervoll |
| 1962–72 | Hans Jacob Ustvedt |
| 1972–81 | Torolf Elster |
| 1981–88 | Bjartmar Gjerde |
| 1988–2001 | Einar Førde |
| 2001–2007 | John G. Bernander |
| 2007– | Hans-Tore Bjerkaas |
Etter den nåværende organisasjonsmodellen er programsetting skilt fra programproduksjon. Kringkastingsdivisjonen (direktør: Annika Biørnstad) er ansvarlig for programsetting og innkjøp og gir produksjonsoppdrag til de to programdivisjonene (Marienlystdivisjonen og Distriktsdivisjonen).
NRK har 12 distriktskontorer med lokalkontorer som er underlagt distriktskontorene. Tre av distriktskontorene: NRK Hordaland, NRK Troms og NRK Sør-Trøndelag er såkalte regionsentraler med større fjernsynskapasitet enn de andre.
NRK hadde i 2007 lisensinntekter på 4,0 mrd. kr fra landets 1,7 mill. lisensbetalere. Lisensinntektene stod for 93 prosent av NRKs totale inntekter. 3500 ansatte (2007).
Styre og eierskap
Inntil 1988 var NRK en statsinstitusjon, underlagt Kultur- og vitenskapsdepartementet, i perioden 1988–96 var selskapet organisert som en stiftelse. Fra 1996 er NRK et statlig aksjeselskap. Kulturministeren er selskapets generalforsamling, mens Stortinget har avgjørende kontroll med inntektene gjennom fastsettelse av lisensavgiften.
NRK ledes av et styre med ni medlemmer hvorav tre er representanter for de ansatte. Leder (fra 2006 Hallvard Bakke) og nestleder velges av generalforsamlingen. Den daglige ledelse utøves av kringkastingssjefen som ansettes av styret. Kringkastingsrådet (14 medlemmer) er rådgivende organ for kringkastingssjefen i programsaker.
Som aksjeselskap kan NRK etablere datterselskap som driver ordinær forretningsvirksomhet. Eksempler på slike er NRK Aktivum, som utvikler og distribuerer en lang rekke produkter, blant annet videresalg av NRKs programmer på DVD-markedet, og et eget eiendomsselskap som er etablert for å forvalte NRKs betydelige eiendomsmasse.
Historie
NRKs forhistorie går tilbake til april 1923 da det første kringkastingsprogram i Norden ble sendt utfra en liten sender på Tryvannshøgda ved Oslo. Se Norge – massemedier (radio og fjernsyn).
20. januar 1933 bestemte Stortinget at all kringkastingsvirksomhet i landet skulle gå over til statsdrift, og 24. juni samme år ble lov om kringkasting vedtatt. Norsk rikskringkasting overtok deretter de private kringkastingsselskapene. Ved overgangen var lisenstallet for hele landet ca. 131 000.
Teknisk utvikling
NRKs tekniske anlegg ble delvis ødelagt i krigstiden, og senderstasjonene Vigra og Finnmark måtte f.eks. bygges opp helt på nytt. Over halvparten av de beslaglagte mottagerne ble også helt eller delvis ødelagt. I 1945 var derfor lisenstallet lite, og NRKs inntekter tilsvarende beskjedne, men både virksomheten og lisenstallet tok seg snart opp igjen.
Førkrigslisenstallet ble passert 1947, og 1959 nådde tallet en million. Etter at kringkastingshuset i Oslo (påbegynt 1938, med Nils Holter som arkitekt) var fullført 1950, kunne programvirksomheten utvides, og det kom i stand lokalavdelinger spredt over hele landet. Kortbølgetjenesten med spesialprogrammer for nordmenn til sjøs og i utlandet ble også utvidet og organisert som egen programavdeling.
Bortsett fra i krigsårene 1940-45 hørte hele den tekniske siden av NRK under Telegrafstyret frem til 1948. Da overtok NRK den tekniske virksomheten i forbindelse med programproduksjon, mens Telegrafstyret beholdt ansvaret for programlinjer og sendere. I 1954 ble Oslo gamle langbølgesender på Lambertseter erstattet av en ny stor stasjon på Kløfta. I arbeidet med å bedre lytteforholdene rundt om i landet, gikk man etter dette over til bruk av meterbølge-sendere (FM-sendere i 3 m-båndet).
Fjernsynsutbyggingen startet 1958 etter at Landsplan for fjernsyn i Norge var blitt vedtatt av Stortinget 25. juni 1957. Landsplanen tok sikte på å dekke det vesentligste av landets bosetning med fjernsyn i løpet av 12 år og omfattet foruten fjernsynshus i Oslo, et landsomfattende nettverk av radiolinjer og sendere. Fjernsynshuset i Oslo var bygningsmessig ferdig våren 1969. Nils Holter var også her arkitekt, sammen med Jan Bauck.
I 1977 var det meste av landet dekket med FM-kringkasting, og i 1978 ble alle AM-kringkastere nedlagt, bortsett fra noen få storsendere. 1983 startet NRK Tekst-TV sine sendinger.
I 1995 startet NRK Sør-Trøndelag, NRK Nord-Trøndelag og NRK Møre og Romsdal felles daglige distriktsfjernsynssendinger: Midtnytt. I 1996 startet NRK med fem nye regionale fjernsynssendinger. Hele landet var nå dekket med regionale nyheter i sju regioner.
I 2000 lanserte NRK sin nye Internett-satsing med nettstedet nrk.no. Dette er utover på 2000-tallet bygd ut med et utstrakt nett-TV-tilbud og muligheter for nedlasting av radio- og TV-programmer (podkast). Fra 2007 sendes NRKs fjernsynssendinger over det nye digitale bakkenettet.
- Se også kringkasting og fjernsyn.
Programvirksomheten
I 1930-årene var programvirksomheten sterkt preget av tanken om radio som et viktig middel i folkeopplysningens tjeneste. Foredrag og informasjonsprogrammer spilte en stor rolle. Samtidig utviklet andre programformer seg: formidling av kunst og musikk (et eget Radio-orkester ble opprettet allerede i 1927, senere omdannet til Kringkastingsorkestret), underholdning, idrettsoverføringer, religiøse sendinger osv.
Nyhetstjenesten tok tidlig sikte på å utvikle en selvstendig radiojournalistikk. Allerede høsten 1933 brakte NRK, etter atskillig strid, partipolitiske foredrag foran stortingsvalget. Utover i 1930-årene var omfanget av politiske programmer (bl.a. med deltakere fra arbeiderbevegelsen) og nynorskens stilling i NRK omdiskuterte temaer. Ut fra disse konfliktene dannet det seg en allianse mellom Venstre og Arbeiderpartiet i forsvaret av institusjonen NRK.
NRK ble straks trukket inn i de dramatiske hendelsene i 1940, bl.a. som forum for Quislings statskupp 9. april. Under nazistisk ledelse fra 25. september 1940 tjente NRK som propagandaapparat for NS og de tyske okkupantene. De norske sendingene over BBC fra London, med Toralv Øksnevad som leder, kom til å spille en viktig rolle for den norske motstandskampen. I august 1941 gav okkupasjonsmakten ordre om innlevering av alle radioapparater, unntatt for medlemmer av NS.
Programvirksomheten etter frigjøringen i 1945 fulgte linjene fra før krigen, men etter hvert ble det belærende og opplysende preg noe neddempet. Større vekt ble lagt på programstoff fra distriktene, og gradvis førte dette til krav om desentralisering av programvirksomheten. Radioteatret og senere Fjernsynsteatret ble viktige fora for teaterkunst. Underholdning ble anerkjent som en hovedoppgave for kringkastingen, og det ble gitt større rom for diskusjonsstoff, også om kontroversielle emner.
Innføringen av fjernsyn førte til en viss konkurransesituasjon mellom mediene. Fjernsyn viste seg mer slagkraftig, men også mer overfladisk enn radio, som har sin styrke i raskhet og intim formidling. I løpet av kort tid etablerte fjernsynet seg som det dominerende mediet, og radioen har utviklet seg til et «sekundærmedium», særlig populært utenom fjernsynets beste sendetider.
Fra 1960- og 1970-årene har radio- og fjernsynsjournalistikken gjennomgått en endring mot mer selvstendig, oppsøkende og pågående journalistikk.
Nye tilbud
Program 2 (P2), den første nye radiokanalen siden NRK ble stiftet, ble offisielt åpnet i 1984. P2 utviklet seg til å bli en mer folkelig og «lettere» radio enn P1.
I begynnelsen av 1980-årene ble det åpnet for uavhengig lokalradiodrift i Norge. Som et svar på den nye konkurransen fra landets over 400 lokalradioer, ble det i 1993 etablert nok en kanal, Program 3 (Petre), med hovedkvarter i Trondheim. Petre skulle først og fremst henvende seg til unge lyttere og inneholde mye musikk.
Samtidig med opprettelsen av ungdomskanalen Petre ble de to andre radiokanalene gitt en mer rendyrket programprofil for at NRK skulle kunne tilfredsstille ulike lyttergrupper. P2 ble en kultur- og nyhetskanal, mens P1 satset på de brede lyttergrupper med de tradisjonelt mest populære programmene.
I løpet av 1997 ble det etablert to nye radiokanaler, Alltid Klassisk, som kun sender klassisk musikk, og Alltid Nyheter, som sender nyheter og aktualitetsmagasiner døgnet rundt. Disse nye kanalene ble i hovedsak distribuert digitalt, og er blitt fulgt av en rekke andre nisjekanaler.
Nye konkurrenter
I begynnelsen av 1980-årene begynte NRK-Fjernsynet å få konkurranse. Først fra internasjonale satellittsendinger som Sky Channel (1982) og TV 3 (1987). Senere fulgte de norskeide kanalene TV Norge (1988) og TV 2 (1992) som ble betydelige konkurrenter.
NRK svarte på konkurransen med en viss omlegging av programvirksomheten i retning av flere underholdningsprogrammer og færre kultur- og undervisningsprogrammer, men har beholdt en programprofil som er markert forskjellig fra konkurrentenes. NRK har blant annet en betydelig større andel barne- og ungdomsprogrammer, aktualitets- og dokumentarprogrammer og norskprodusert drama.
En konsekvens av konkurransen var at NRK la større vekt på seertall, og fra 1992 begynte med kontinuerlige seermålinger.
En ny fjernsynskanal, NRK2, ble etablert i 1996 blant annet for å sette NRK i stand til å vinne tilbake yngre seere som NRK hadde tapt til konkurrentene. Den nye kanalen skulle også styrke kultur- og undervisningstilbudet.
Utbyggingen av distriktsfjernsynet var NRKs største investering i midten av 1990-årene. I 1991 startet de første regionale nyhetssendingene i Hordaland, og senere fulgte seks andre regioner med lignende tilbud. Utbyggingen av distriktsfjernsynet var et resultat av retningslinjer gitt av Stortinget. I tillegg til egne nyhetssendinger bidrar regionkontorene også med innslag til rikssendingene.
I løpet av 1990-årene og frem til begynnelsen av 2000-tallet har NRKs produksjon av fjernsyns- og radioprogrammer økt voldsomt. Mens det samlede antall fjernsyns- og radiotimer var 16 000 i 1986, 52 000 timer i 1997, var dette steget til over 90 000 timer ved midten av 2000-tallet.
Med overgangen til digitale bakkenettsendinger fra 2007 har NRK konkurranse på alle distribusjonsplattformer. Denne konkurransen ble bl.a. møtt med opprettelsen av to nye kanaler, underholdningskanalen NRK3 og barnekanalen NRK Super. NRKs kanaler er de eneste som sendes ukryptert over det digitale bakkenettet og er, sammen med TV 2 og lokalfjernsyn, omfattet av kabelfjernsynsselskapenes formidlingsplikt.