Ål (kommuneingress, våpen) (bilde)
Ål (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
kommune i Buskerud fylke, ligger i øvre Hallingdal og omfatter Hallingdal fra Trillhus til Kleiva med sidedalen Votnadalføret og fjellstrøkene rundt.
Natur
Ål strekker seg mot nordvest til fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Ål er en utpreget fjellkommune, der 81 % av arealet er fjell og vidde over 900 moh., med nesten 1700 sjøer og vann. Høyeste fjell er Raudbergskarvet (1819 moh.) i nordvest på grensen til Lærdal. Et annet høyt fjell er Reineskarvet (1791 moh.). Berggrunnen er grunnfjell, stedvis i fjellet dekket av omdannede kambrosiluriske sedimentlag (fyllitt). Over fyllitten er skjøvet frem harde dekker, de såkalte skyvedekkene, som danner de høyeste partier i kommunen, hovedsakelig nord for Votndalen. Sør for skyvedekkene er fjellviddene betydelig lavere, 1000–1200 moh. Hallingdalen danner hoveddalen i Ål og går gjennom kommunen i den sørlige delen i retning vest–øst, og Hallingdalselva danner i Ål den lange og smale Strandefjorden.
Bosetning
Bosetningen er tettest i hoveddalføret. Gårdene ligger høyt, på en fruktbar sidemorene på nordsiden av dalen (solsiden). Det er også en del gårder i dalene mot nord, i Votndalen og Kvindas dalføre. Tettstedet og administrasjonssenteret Ål (Sundre, 2281 innb. 2006) ligger midt i hoveddalføret, ved den østlige enden av Strandafjorden. Lenger øst ligger Torpo (414 innb. 2006). Folketallet var stabilt fra siste krig frem til 1970-årene, deretter viste det vekst til begynnelsen av 1990-årene da det var ca. 4000. Siden har folketallet sunket, i tiårsperioden 1996–2006 med 1,4 % mot 0,3 % for Hallingdal som helhet.
Næringsliv
Jord- og skogbruk er viktigste næringsvei. En del pelsdyravl (mink, rev). Jordbruket i Ål er preget av husdyrhold. Det er mye eng og beitemark, og mange setrer er fortsatt i drift. Noe industri, viktigste bransjer er grafisk industri, trevare- og verkstedindustri. Variert småindustri for øvrig. Industriområdet ved Kleiva på grensen til Hol har en stor del av industrien. Turistnæringen er av stor betydning for Ål, først og fremst nord for hoveddalføret; stor hytteutbygging. I tettstedet Ål kommer avisen Hallingdølen ut tre ganger i uken.
Vassdragene er sterkt utnyttet til kraftformål, men kommunen har få kraftstasjoner innen sine grenser. I nordøst er Gyrinosvatn og Flævatn demt opp og utgjør hovedmagasin for Hemsil I i Hemsedal. I nordvest er innsjøene Djup, Stolsvatna, Olsennvatn, Buvatn m.fl. demt opp til et kjempemagasin i nesten 1100 meters høyde, Stolsvannsmagasinet. Vannet utnyttes i kraftstasjoner i Hol kommune. Usta kraftstasjon (184 MW) ligger i Sangelia og nytter vann bl.a. fra Ustevatn i Hol. Lenger øst går vannet i Hallingdalselva i tunnel i fjellet på sørsiden av dalen til Nes (Nes kraftverk).
Samferdsel
Bergensbanen går gjennom Ål på sørsiden av dalen med stasjonene Ål og Torpo i kommunen. På nordsiden av dalen går Rv. 7 Oslo–Bergen. Fylkesvei nordover til bygdene Leveld og Vats, likeledes opp Kvindas dalføre til Myking. Flere av veiene i fjellet er bygd ut i forbindelse med kraftutbyggingen.
Offentlige institusjoner
I administrasjonssenteret ligger Ål videregående skole; folkehøgskole. I Torpo finnes landbruksskole og heimevernskole. Ål kommune svarer til sognene Ål, Torpo og Leveld i Ål prestegjeld, Hallingdal prosti i Tunsberg bispedømme, Ål lensmannsdistrikt i Nordre Buskerud politidistrikt og hører under Hallingdal tingrett.
Historikk og kultur
Torpo stavkirke er trolig oppført på slutten av 1100-tallet. Bygdemuseet på Ål har blant annet det intakte tun på Leksvoll med bl.a. en tingstue fra 1600-tallet.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre enkelttindede sølv ruter mot en rød bakgrunn; gjenspeiler husflidskunst.
Navnet kommer trolig av norrønt áll, 'stripe, smal renne'.