John B. Watson var en amerikansk psykolog, og professor ved Johns Hopkins University i perioden 1908–1920. Etter å ha arbeidet i noen år med eksperimentell dyreforskning, lanserte han i årene 1912–1913 omrisset av en objektiv atferdspsykologi, som han kalte behaviorisme. Han gikk her inn for å frigjøre psykologien fra alle «filosofiske» og «mentalistiske» begreper, og mente det var mulig å bygge opp en ny, sikker og praktisk anvendelig atferdsvitenskap på grunnlag av eksperimentelle studier av organismens observerbare responser på ytre stimuli.
I barnepsykologien var Watson en ekstrem talsmann for miljøets og oppdragelsens betydning, mens arvelige forhold, personens individualitet og følelsesliv ble tillagt svært liten positiv vekt. Hans radikale synspunkter vakte voldsom diskusjon og sterk motstand, men fikk stor innflytelse, selv om behaviorismen etter hvert er utviklet langt ut over Watsons opprinnelige standpunkter. Etter en skilsmisseskandale måtte Watson frasi seg professoratet ved Johns Hopkins University. Han gikk over i reklamebransjen og trakk seg etter hvert helt tilbake fra forskning og faglig skribentvirksomhet.