Appeasement, avspenning, forsoning. Betegnelsen brukes ofte i politikken om en retning som mener å kunne skape avspenning ved ettergivenhet. Utpreget appeasement-politikk ble drevet av Storbritannia og Frankrike i 1930-årene frem til september 1938. Ledende politiske krefter i disse land viste da forståelse og imøtekommenhet overfor diktaturstatenes krav. Denne politikken førte frem til Münchenforliket i september 1938, da Tsjekkoslovakias deling ble godtatt. Den mest typiske representant for appeasement i denne perioden var Neville Chamberlain.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 569 tegn.