Sosialpsykologi er den del av psykologien som omhandler hvordan individets tenkning, emosjoner, verdier, holdninger og atferd påvirkes av andre mennesker. Men det omvendte, at individet selv påvirker andre i det sosiale rom, inngår også. Sosialpsykologien har typisk fokus på individet i en sosial situasjon.
Siden tidlig på 1900-tallet har sosialpsykologien fremstått som en selvstendig forskningsgren med egne, karakteristiske problemstillinger og arbeidsmetoder.
Historisk bakgrunn
I 1890-årene hadde Gustave Le Bon og Gabriel de Tarde lagt frem sine studier over massenes psykologi og teorier om suggesjon og imitasjon. I 1908 kom de første lærebøker i sosialpsykologi, blant annet William McDougalls An Introduction to Social Psychology. Senere foregikk det en sterk ekspansjon innen den sosialpsykologiske forskning.
Eksperimentelle metoder ble tatt i bruk, og stadig nye problemer undersøkt. Forskere som Kurt Lewin og Jacob L. Moreno ble banebrytere for eksperimentelle studier av de påvirkninger som finner sted i smågrupper. Louis Leon Thurstone og Rensis Likert (1903–1981) utarbeidet en skaleringsmetode, Likert-skalaen, for måling av folks holdninger. George H. Meads teorier om selvets sosiale opphav ble gjenstand for fornyet interesse og ledet til inngående studier av sosiale roller.
Sosialantropologisk forskning frembrakte ny kunnskap om forholdet mellom kultur og personlighet. Dette inspirerte sosialpsykologene til å gå i gang med inngående studier av miljøenes innvirkning på barns personlighetsutvikling.
Fra 1960-årene ble sosialpsykologien mer spesialisert. For eksempel studerte man smågruppens funksjon, struktur og prosess. En annen viktig utvikling fra slutten av 1950-årene startet med blant andre Leon Festinger og Charles E. Osgood, som fremsatte teorier om forholdet mellom holdninger og atferd. På samme tid åpnet den østerrikske psykologen Fritz Heider (1896–1988) opp for et fenomenologisk forståelsesperspektiv; tanker som er videreført i attribusjonsteori, om hvordan vi spontant forstår og forklarer atferd. Den kognitive revolusjon på 1960-tallet medførte generelt økt fokus på kognisjon, noe som innenfor sosialpsykologien spesielt ses i forskningsområdet sosial kognisjon.
Dagens sosialpsykologi
Moderne sosialpsykologi omfatter et bredt spekter av temaer:
1) Sosial kognisjon dreier seg om på hvilken måte vi i vår tenkning organiserer og gir mening til våre sosiale omgivelser. Viktige temaer er hvordan vi danner oppfatninger om andre mennesker (inntrykksdannelse), hvordan vi forklarer atferd (attribusjon), hvilke konsekvenser vår innstilling overfor andre har (forventningseffekter) og hvordan skjemaer organiserer vår forståelse av våre sosiale omgivelser. Sosial kognisjon omhandler også hvordan vi forstår oss selv og våre egne handlinger og reaksjoner, eksempelvis i selvattribusjon.
2) Sosial påvirkning og interaksjon er et annet omfattende forskningsområde. Hvorfor vi gjør som andre (konformitet), hvorfor vi adlyder ordre (lydighet) og etterkommer andres ønsker (føyelighet) er sentrale temaer. Stanley Milgrams lydighetseksperimenter er et viktig bidrag innenfor dette området.
3) Studiet av holdninger, og særlig av holdningsendring, er viet stor interesse, ikke minst fordi kunnskap om holdningsendring antas å kunne bidra til å redusere uønsket atferd (for eksempel røyking) og fremme ønsket atferd (for eksempel ansvarlig trafikkatferd).
4) Positiv eller negativ innstilling (sympati, hjelpsomhet, fordommer, diskriminering, aggresjon) overfor andre, enkeltmennesker eller grupper, er også viktig forskningstema innenfor moderne sosialpsykologi.
5) Kunnskap om atferd og beslutninger i grupper, så som gruppepolarisering, sosial loffing, sosial fasilitering, groupthink og tilskuereffekten utgjør viktige bidrag innenfor moderne sosialpsykologi.
Viktige eksperimenter
En rekke berømte eksperimenter som belyser sosialpsykologiske prinsipper omtales ofte i media, blant annet:
- Solomon Asch sitt konformitetseksperiment
- Stanley Milgrams lydighetseksperimenter
- Philip Zimbardos fengselseksperiment
- Tilskuereffekten (psykologene John M. Darley og Bibb Latané)
- Rosenthal-effekten (Pygmalion-effekten)
- Sosial fasilitering og sosial loffing
Sosialpsykologien er en integrert del av psykologien, både metodisk og teoretisk. Flere anvendte disipliner i psykologien, blant annet helsepsykologi, arbeidspsykologi, organisasjonspsykologi og samfunnspsykologi har forankring i sosialpsykologien.
Av norske psykologer som har bidratt til sosialpsykologisk forskning er Berit Ås, Harriet Holter, Ragnar Rommetveit, Karl Halvor Teigen og Bente Træen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Ilstad, Steinar. (2004). Sosialpsykologi, 5. utg.