Betegner organismens ytre livsvilkår og de påvirkninger den her blir utsatt for. I en utvidet forstand taler man også om organismens indre miljø, og sikter med dette til påvirkninger som kommer fra kroppens indre organer og som ikke er genetisk bestemt.
I samfunnsvitenskapene spilte miljøbegrepet først en rolle som forklaringsprinsipp for utforming av samfunnssystemer og sivilisasjon, som ble tilskrevet geografisk og klimamessig miljø. I nyere tid brukes miljø mer om sosiale og kulturelle omgivelser. I sosiologi og sosialpsykologi betraktes miljø vesentlig som økonomiske forhold, sed og skikk, institusjoner, andres atferd og holdninger. Etter en slik oppfatning blir grensen mellom individ og miljø svært vanskelig å trekke. I psykologien har man forsøkt å spesifisere miljøets og arvens innflytelse, særlig ved atferdsgenetisk forskning. Forskningsresultater har vist at arv og miljø sjelden virker separat, men gjennom vekselvirkning sammen bestemmer resultatet.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Kringlen, Einar: Arv og miljø i psykiatri og psykologi : et historisk overblikk, 2002
- Plomin, Robert: Genetics and experience : the interplay between nature and nurture, 1994, isbn 0-8039-5421-2