Almohadene, islamittisk dynasti (1130–1269), oppstått gjennom en religiøs bevegelse i Nord-Afrika, fremkalt av berberen Muhammad Ibn Tumart (Omar), som bl.a. sterkt fremhevet læren om Guds enhet (tawhid), og som 1121 tok tittelen Mahdi. Almohadene betraktet almoravidene som polyteister og bekjempet dem. Allerede under dynastiets grunnlegger, kalifen Abd al-Mumin (1130–63), ble Marokko, Algerie, Tunisia og det sørlige Spania erobret. Som den betydeligste hersker nevnes Abu Jusuf Jakub al-Mansur (1184–98); under ham hadde filosofi, kunst og litteratur en blomstringsperiode.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 636 tegn.