Trientkonsilet var den katolske kirkes nittende kirkemøte og det første etter reformasjonen. Møtet fant sted i Trient, dagens Trento i Nord-Italia, og det ble holdt i tre omganger, 1545–1547, 1551–1552 og 1562–1563. Konsilet markerer starten på motreformasjonen.
Bakgrunn
Reformasjonen førte til en splittelse av den katolske kirke og etablering av protestantiske kirker (blant annet de lutherske kirkene i Nord-Europa). På Trientkonsilet utmeislet de katolske biskopene en en strategi for å møte reformasjonen, motreformasjonen, og vedtok en rekke moralske og administrative reformer.
Trientkonsilets beslutninger
Kildeskriftene og sakramentene
Konsilet stadfestet kirkens lære om kirkens to kilder, Bibelen og den katolske tradisjonen, i motsetning til protestantene som kun anerkjente Bibelens autoritet, bygget katolikkene videre på praksiser og tolkningstradisjoner som hadde utviklet seg fra kirkens urtid, troen på pavens rolle som Jesu representant på jorden, messen som en offerhandling, og prestens funksjon som Jesu stedfortreder i nattverden. Konsilet stadfestet læren om kirkens sju obligatoriske sakramenter (dåp, nattverd, bot, konfirmasjon, ekteskap, sykesalving/siste olje og prestevielse).
Liturgi og presteutdannelse
Konsilet innskjerpet også bestemmelsen om at liturgien skulle være den samme overalt og at presteutdannelsen skulle styrkes. En ny utgave av Vulgata, den latinske bibelen, ble utgitt i 1592.
Misjon
Konsilet la også grunnlaget for en ny satsing på misjon i kjølvannet av europeisk ekspansjon med koloniseringen av Amerika og nye handelsforbindelser i Asia.