Bergensavisen (BA) er en dagsavis i Bergen, grunnlagt i 1927 som Bergens Arbeiderblad, skiftet navn til Bergensavisen i 1992. Avisen er eid av Amedia. BA er nest største avis i Bergen, etter Bergens Tidende (BT), og er primært en rendyrket lokalavis som journalistisk dekker byen og det nære omland tettere og mer detaljert enn BT.
Bergensavisen hadde i fjerde kvartal 2023 et totalopplag på 26 667 som omfattet abonnenter både på papiravisen og nettutgaven. Opplagsutviklingen har vist en jevn stigning etter at digitale abonnenter fra 2015 ble regnet inn i opplagstallene. Det totale antallet lesere på nett og papir var ifølge Mediebedriftenes Landsforenings statistikk 91 942 (fjerde kvartal 2023).
Bergensavisen slet etter etableringen lenge med store underskudd, men fra midten av 1990-tallet gikk industrieieren Trond Mohn inn som en betydelig aksjonær og fikk dessuten plass i avisens styre. I tillegg til betydelig statsstøtte sikret Mohns engasjement at avisen fikk et trygt økonomisk fundament.
Bergensavisen var en av de første i Norge som fra 1990 utga søndagsavis. Den ble nedlagt i 2016.
Avisen hadde fra 1933 til 2017 tilholdssted i eget avishus i Chr. Michelsens gate. Den hadde inntil 2008 også eget trykkeri. Fra 2017 til 2019 holdt Bergensavisen til i Media City Bergen.
Digitalt
Bergensavisen begynte med nettavis i 1996, og tilbyr abonnement på e-avis alle hverdager. Avisen har innført betalingsmur som innebærer at andre enn abonnenter må betale for å lese artiklene. Podkasten «fotballpreik» er primært konsentrert om Sportsklubben Brann.
Historie
Bergensavisens opprinnelse er tett knyttet til splittelsen og samlingen av Det Norske Arbeiderparti på 1920-tallet. I mellomkrigstiden var avisene tett knyttet til de politiske partiene og ved inngangen til 1920-tallet var det ett Bergens Arbeiderparti som utga partiorganet Arbeidet.
I 1921 forlot den sosialdemokratiske opposisjonen Arbeiderpartiet og dannet Norges socialdemokratiske Arbeiderparti. I Bergen etablerte sosialdemokratene da avisen Bergens Social Demokrat. I 1921 forlot den kommunistiske opposisjonen Arbeiderpartiet og dannet Norges Kommunistiske Parti. I Bergen Arbeiderparti hadde kommunistene flertall ved splittelsen, og de overtok partiapparatet og partiorganet Arbeidet. Arbeiderpartiet hadde dermed ingen avis i Bergen. I 1924 forsøkte DNA å opprette egen Bergensavis, men mislyktes.
Samling og ny avis
I begynnelsen av 1927 gikk det sosial-demokratiske partiet og et betydelig antall kommunister inn i DNA. Dette skjedde i Bergen og i resten av landet. For å markere at samlingen innebar et brudd med fortidens splittelser, opphørte avisen Bergens Social-Demokrat. I stedet ble Bergens Arbeiderblad opprettet som organ for det nye forente DNA i Bergen. Sentralt i redaksjonen sto Gunnar Ousland (redaktør), Oscar Ihlebæk og Frithjov Bergmann. Bergmann hadde vært redaktør i Arbeidet, og Ousland var redaktør av Bergens Social-Demokrat ved nedleggelsen.
Krigsårene
Som de fleste andre arbeideravisene ble Bergens Arbeiderblad forbudt under andre verdenskrig. Etter krigen ble avisen hovedorganet for Arbeiderpartiet på Vestlandet, det vil si for Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane.
Uavhengig journalistikk
Alf Hildrum ble ansatt som redaktør i 1981 og Olav Terje Bergo i 1984. 1980-årene var en periode med en rekke redaksjonelle og driftsmessige endringer. I 1981 ble avisen lagt om fra en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. Et nytt trykkeri ble samtidig tatt i bruk. Som en av de første avisene kjøpte avisen i 1983 datautstyr til bruk i teknisk avdeling og i redaksjonen samtidig. I 1984 løsrev avisen seg redaksjonelt fra Arbeiderpartiet.
Avisen var nær ved å gå konkurs i 1984, men salg av trykkeriet, nye tekniske endringer og en økning av opplaget bidro til at avisen i 1989 for første gang siden 1930-tallet gikk med overskudd.
I 1992 skiftet avisen navn til Bergensavisen BA. Avisen gikk i 1994 fra halvformat til tabloid i forbindelse med at trykkingen ble flyttet til eget trykkeri.
Opplag
| År | Opplag |
| 1932 | 8000 |
| 1950 | 17 689 |
| 1960 | 16 102 |
| 1970 | 21 572 |
| 1983 | 15 300 |
| 1990 | 23 875 |
| 1998 | 31 022 |
| 2008 | 27 406 |
| 2015 | 13 659 |
| 2020 | 27 068 |
| 2021 | 26 917 |
|
2022 2023 |
27 815 26 667 |
Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.
Fakta
- Bergens Arbeiderblad: første nr. 23.3.1927, Foreløpig siste nr. 4.2.1941.
- Første nr. etter krigen 9.5.1945.
- Skiftet navn til Bergensavisen 10.8.1992
- Søndagsutgave fra 1990 til 2016.
- Nettutgave fra 1996.
Redaktører
| Årstall | Redaktør |
|---|---|
| 1927–1938 | Gunnar Ousland |
| 1938–1941 | Oscar Ihlebæk |
| 1945–1958 | Torstein Selvik (stortingsrepresentant fra 1950-69) |
| 1950–1958 | Jørgen Hustad |
| 1958–1962 | Per Bratland |
| 1962–1964 | Egil Helle |
| 1964–1983 | Odd Ragnar Torvik |
| 1981–1983 | Alf Hildrum |
| 1984–2009 | Olav Terje Bergo |
| 2009–2016 | Anders Nyland |
| 2016–2021 | Sigvald Sveinbjørnsson |
| 2021–2022 | Tor Godal (konstituert) |
| 2022– | Guro Valland |