Duodji er tradisjonelt samisk håndverk og kunsthåndverk. Duodji beskriver både det å skape noe og det som blir laget. Duodji er det nordsamiske ordet, på lulesamisk heter det duodje og duedtie/vætnoe brukes på sørsamisk. På norsk kan begrepet oversettes til å sløyde, mens det som lages kan oversettes til sløyd eller samesløyd. Andre oversettelser er håndverk og brukskunst.
Det er vanlig å skille mellom hard og myk duodji, hvor hard refererer til sløyd i tre eller bein, mens myk refererer til sløyd i stoff og skinn. Tradisjonelt har det vært mannen som har hatt ansvaret for hard sløyd, mens myk sløyd har vært kvinnens domene.
Duodji bruker i stor grad naturmaterialer som skinn, pels, tre, røtter, horn og bein, til å lage forskjellige gjenstander. Reinsdyret ble mye brukt til duodji, for tradisjonen er å bruke alle deler av dyret. Andre tradisjonelle materialer som har vært brukt er glassperler, tinn, og ull. Av alle disse ressursene laget man blant annet klær, sko, kjøkkenutstyr og utstyr til transport som ski og pulk. Form og farger varierer fra distrikt til distrikt, og kan også være preget av særlige tradisjoner innen den enkelte slekt. Dette ser man blant annet på klesplagg som gákti/gappte/gåptoe, på norsk kalt kofte eller samedrakt.
Duodji er både brukskunst og næring. Som næring er duodji en virksomhet der produktene som lages, også skal selges og skape inntekter. Både som kunst og næring er duodji en arena for språk og identitet. Det er viktig for næringen at det som blir solgt som duodji, følger krav om autentisitet.
Myksløyd
Samisk håndverk av materialer som skinn, pels og ull kalles på norsk for myksløyd. Det sys kofter, veves belter, strikkes votter, veves tepper og sys kommager og skaller. I tillegg til at produktene sys, dekoreres de gjerne med perle- og tinntrådbrodering, dekorering med garn og bånd og frynsing. Noen håndverkstradisjoner finnes over store deler av Sápmi/Sábme/Saepmie, mens andre er mer stedsspesifikke.
Kofter
Kofta er samenes tradisjonelle klesdrakt. Det geografiske området koftene er fra bestemmer hvordan koftene sys. Til en viss grad sammenfaller områdene for kofter og de samiske språkene. For eksempel kan man skille mellom lulesamiske og sørsamiske kofter. I tillegg er det noen kofter som også viser til slektskap. Koftene er også ulike for de ulike kjønnene, og i noen områder er det forskjeller basert på personens sivilstatus. Tilbehøret til kofta kan blant annet bestå av barmklede, silkesjal, skinnbukser, luer, søljer og kommager.
Tradisjonelle kofter er ofte sydd i ullklede. I senere tider har kofter sydd i andre stoff blitt populære, og ord som lettkofte, sommerkofte, blomsterkofte og festivalkofte er godt kjent. Dette er ofte mønstrede kofter sydd i bomullsstoff og særlig populære blant unge samer.
Kofta er en identitetsmarkør både ved å uttrykke områdetilhørighet, og for noen også slektskap. I tillegg gjør bruk av ulike stoff og ulike pyntebånd det lettere å uttrykke personlighet. De senere årene har det også blitt designet ikke-binære kofter.
Hardsløyd
Samisk håndverk av materialer som tre, horn og bein kalles hardsløyd. Av tre lages det produkter som kopper og kar, smykker og smykkeskrin, samt større ting som pulk, ski og sleder. Av bein og horn lages det produkter som kniver, knivslirer, skjeer og smykker. Dette lages gjerne i kombinasjon med andre materialer som metall.
Ord og uttrykk
| Norsk | Sørsamisk | Lulesamisk | Nordsamisk |
|---|---|---|---|
| Å lage/gjøre duodji | Vytnesjidh | Duodjuhit | Duddjot |
| Duodjiutøver | Vytnesjæjja | Duodjár | Duojár |
| Myksløyd | Myövhkeduedtie | Dibmaduodje | Dipmaduodji |
| Hardsløyd | Garreduedtie | Garraduodje | Garraduodji |
| Å sy | Gåarodh | Goarrot | Goarrut |
| Å flette | Baerkieldidh | Bárggeldit | Bárgidit |
| Kofte | Gaeptie/gapta/gåptoe | Gáppte | Gákti |
| Belte | Svætnoe | Avve / getsam | Boagán |
| Kommager | Baarhkohkh | Gábmaga | Gápmagat |
| Veske | Veaskoe | Væssko | Veasku |
| Skobånd | Voedtegh | Vuoddaga | Vuoddagat |
| Kopp | Guksie / kåahpe | Gukse / gåhppå | Gohppu / kohppa / Guksi |
| Kniv | Nejpie | Nijbbe | Niibi |
| Horn | Tjåervie | Tjoarvve | Čoarvi |
| Bein | Måara/måaroe | Dákte | Dákti |
| Tre | Moere | Muorra | Muorra |
| Ull | Ålloe/ålla/alla | Hullo | Ullu |
| Garn | Laejkie | Lájgge | Láigi |
| Skinn (barket/garvet skinn uten hår) | Skåerrie | Sassne | Sisti |
Utdanning
Tidligere var opplæring i duodji en naturlig del av oppveksten for mange samer. På den måten ble kunnskapen overført fra generasjon til generasjon.
I Norge ligger yrkesutdanningen i duodji i utdanningsprogrammet Design og håndverk i videregående skole. Duodji er dermed omfattet av lærlingordningen, og opplæringa skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av grunnleggende kurs i håndverksfag og videregående kurs i duodji. Opplæringa i bedrift blir avslutta med fagprøve. Man kan få fagbrev i hardsløyd som horn-, bein-, og metallduodjàr, eller i myksløyd som skinn- og pelsduodjàr.
Duodji er i dag studiefag ved Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino. Yrkesbetegnelsen er duojár, duodjár eller vytnesjæjja. Det undervises også i duodji på master- og PhD-nivå.
Sertifiseringsmerker
Sámi Duodji og Sámi Made er sertifiseringsmerker for duodji lansert av Samerådet. Hensikten med merkene er å verne samiske sløydprodukter fra kopiering og illojal konkurranse, og være med på å gjøre kvaliteten på samiske håndverksprodukter bedre.
Samtidig viser merkene at samisk håndverk er en levende tradisjon. Lisens til å bruke merkene blir gitt til samer med utdanning eller erfaring i duodji. Produkter som blir regna som suvenirer og ikke til tradisjonell bruk, får ikke sertifiseringsmerke.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Dunfjeld, Maja (2006): Tjaalehtjimmie, form og innhold i sørsamisk ornamentikk
- Dunfjeld, Maja med flere (2018): Aerpiemaahtoe – Åarjelsaemien duedtien baakoeh
- Guttorm, Gunvor (2001): Duoji bálgát – en studie i duodji: kunsthåndverk som visuell erfaring hos et urfolk
- Kihlberg, Kurt (1999): Giehta dáidu: den stora boken om samernas slöjd
- Mårtensson, Hans (1999): Samisk form och tradition
- Racz, Istvan med flere (1972): Samisk kultur og folkekunst
- Tidsskriftet Ottar (Tromsø) (1987) nr. 2 = nr. 165