Yngelpleie, betegnelse for de foranstaltninger som foreldreorganismene gjør, både før fødsel eller egglegging og under avkommets videre utvikling, for å sikre ungenes oppvekst.
Mange dyr har ingen form for yngelpleie, f.eks. mange leddormer, pigghuder, insekter, fisk og amfibier. Eggene legges eller gytes i vann og overlates til seg selv. En form for yngelpleie forekommer hos meitemark, de legger egg i en kokong som beskytter eggene og inneholder næring for ungene. Noen leddormer og pigghuder har utviklet egne yngelkamre, og en del småkreps har eggsekker. Visse tusenben og landsnegler graver en hule til eggene. Noen insekter anbringer eggene på en plante som kan tjene som næring for larvene; andre graver huler som de fyller med næring og legger så eggene der. Hos sosiale insekter (termitter, bier, maur) foregår det en omfattende yngelpleie, som oftest utføres av de såkalte arbeiderne. Tifotkreps bærer egg og unger med bakkroppsføttene, mange skorpioner og edderkopper bærer eggene på ryggen. Noen fisk (stingsild) og amfibier lager et slags rede eller hule til eggene og vokter dem der. Hos nålefiskene har hannen en rugepose på buken, mens munnrugerne oppbevarer egg og unger i munnhulen. Mange krypdyr graver eggene ned i varm sand; krokodiller vokter dem også. Høyest utviklet er yngelpleien hos fugler og pattedyr. De fleste fugler og noen pattedyr (f.eks. kaniner) bygger reir for egg eller unger og mater ungene til de kan greie seg selv.