[go: up one dir, main page]

Versj. 27
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 22. april 2023. Artikkelen endret 3 tegn fra forrige versjon.

Mona Juul er en norsk diplomat og tidligere politiker for Arbeiderpartiet. Hun har vært i utenrikstjenesten siden 1986 og er en av Norges mest profilerte diplomater. Fra 2019 er hun Norges FN-ambassadør i New York. Juul spilte en sentral rolle i kampanjen for norsk medlemskap i FNs sikkerhetsråd og representerte Norge i rådet 2021 – 2022.

Sammen med ektemannen Terje Rød-Larsen var hun sentral i forhandlingene mellom Israel og PLO som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993.

Mona Juul er utdannet cand.polit. (statsviter). Hun har vært både statssekretær og ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, ambassadør i Tel Aviv og London og nestkommanderende ved FN-delegasjonen i New York. Ved utnevnelsen til ambassadør i Tel Aviv i 2001 var hun den yngste kvinnelige ambassadør i utenrikstjenesten noensinne, 41 år gammel.

Mona Juul spilte sammen med ektemannen Terje Rød-Larsen en sentral rolle i den såkalte Oslo-kanalen, de hemmelige forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen mellom Israel og PLO i 1993. Som meglere og tilretteleggere medvirket Juul og Rød-Larsen til at palestinere og israelere kunne nærme seg og stole på hverandre etter tiår med mistenksomhet og hat.

Teaterstykket «Oslo» er basert på Mona Juul og Terje Rød-Larsens engasjement og medvirkning i disse forhandlingene. Stykket av J.T. Rogers ble først satt opp i New York i 2016, der det blant annet fikk prisen for beste teaterstykke under Tony Awards, og ble deretter satt opp i London i 2017 og på Det Norske Teatret i Oslo i 2019.

Mona Juul ble sammen med Terje Rød-Larsen tildelt Peer Gynt-prisen i 1994.

Ekteparet havnet i nyhetsbildet i 1999, da de mottok en spesialpris fra Peres-senteret i Israel (Peres Center for Peace, etter Israels tidligere statsminister og senere president Shimon Peres) på rundt 500 000 kroner hver, som ikke ble innrapportert på riktig måte. Mona Juul returnerte senere sin del av prisen til Peres-senteret.

Det vakte også oppsikt i 2009, da et internt notat, hvor Mona Juul kritiserte FNs generalsekretær Ban Ki-Moon for manglende lederegenskaper, ble lekket til pressen.

  • Byråsjef ved utenriksministerens sekretariat 1993–1994
  • Ambassaderåd ved ambassaden i Tel Aviv 1994–97
  • Midtøsten-koordinator i Utenriksdepartementet 1997–2000
  • Statssekretær i Utenriksdepartementet mars–desember 2000
  • Ambassadør i Tel Aviv 2001–2004
  • Ministerråd ved Norges faste delegasjon til FN i New York 2005–2010
  • Ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 2011–2014
  • Ambassadør i London fra 2014 til 2018
  • President i ECOSOC 2019
  • Ambassadør ved Norges FN-delegasjon i New York fra 2019
  • Corbyn, Jane (1994). Den norske kanalen: de hemmelige Midtøsten-forhandlingene. Tiden forlag.