Totemisme, fellesnavn for institusjonskomplekser i mange stammesamfunn, bygd på forestillingen om et nært slektskap mellom en bestemt menneskegruppe og en bestemt kategori av ting, særlig dyre- eller plantearter. Etter at ordet ble tatt i bruk i faglitteraturen av J. F. McLennan i 1869, ble totemismen viet økende interesse og stod sentralt i den antropologiske forskning i de par første tiår av 1900-tallet. I den tidens antropologi og religionsforskning ble totemismen vanligvis gitt rang av generell institusjonstype, et utviklingstrinn eller en religionsform der trosforestillinger, riter, symbolbruk, klanorganisasjon osv. ble betraktet som en slags organisk helhet.
Nyere forskning har vist at totemisme som et kompleks av alle disse bestanddelene ikke finnes i noe enkelt samfunn. Som generelt begrep blir totemisme nå bare brukt som samlebetegnelse på en løs kategori av ulike institusjoner som har visse fellestrekk av symbolsk natur. En annen sak er det at man med full rett kan snakke om f.eks. australsk totemisme, eller om totemisme hos en hel rekke andre folk, som et lokalt, veldefinert kompleks av sosial organisasjon, næringsliv og religion. I den australske totemisme, der man finner både klantotemisme, kjønnstotemisme, lokaltotemisme og persontotemisme, tjener totembåndene med tilhørende tro og riter til å understreke og opprettholde den eksisterende samfunnsorden, øke gruppenes samhold og velvære og gi tilværelsen mening og trygghet for den enkelte. De ulike former av totemisme synes mest komplekse og betydningsfulle hos jeger- og sankerfolk.